Hopp til hovedinnhold

Forsøk med bakterier og genmodifiserte organismer

Arbeid som involverer bakterier, skal gjøres med ekstra forsiktighet. Man vet aldri med sikkerhet hva slags bakterier man dyrker opp, enten det er fra egne hender eller ulike overflater. Hvis det skal brukes genmodifiserte organismer (GMO), må det gjennomføres en søknadsprosess.

Bakterier

I forsøk med bakterier gir man som regel bakteriene gunstige vekstforhold ved å bruke et vekstmedium for å dyrke frem bakteriekolonier. Da kan man skape en situasjon hvor man får mye av en sykdomsfremkallende bakterie, som det i utgangspunktet var lite av og som hadde liten risiko for smitte. Dessuten kan det være at man tilfeldigvis dyrker frem en bakterie som naturlig er resistent mot en type antibiotika – selv om man ikke bruker antibiotika i forsøket. Antibiotikaresistens er et økende problem. Vi anbefaler derfor ekstra varsomhet ved bruk av bakterier i undervisningen.

Alle former for praktisk laboratoriearbeid skal risikovurderes. Målet med en risikovurdering er å tenke gjennom mulige farer knyttet til aktiviteten og hvilke tiltak som bør gjøres for å redusere risiko. Gjennom gode rutiner kan risikoen for uhell og uønskede hendelser reduseres.

Håndvask

Riktig håndvask er en effektiv metode for å forebygge spredning av bakterier og virus. Vask hendene grundig med varmt vann og såpe både før og etter arbeid med bakterier.

Forslag til rutiner ved praktisk arbeid med bakterier

  • Sørg for at arbeidsplassen ren og ryddig.
  • Legg vekk mobiltelefoner, datamaskiner o.l.
  • Det er ikke lov til å spise, drikke eller gjøre annet på laboratoriet som innebærer å ta seg i ansiktet eller munnen.
  • Unngå løst hår så ingen tar seg i håret eller i ansiktet.
  • Bruk laboratoriefrakk.
  • Vurder om engangshansker skal benyttes. God håndhygiene kan være nok, men man vil lettere kunne oppdage søl hvis man ikke har på hansker. Det kan være nødvendig å bruke hansker ved håndtering av spesifikke bakterielinjer og antibiotika.
  • Vask hendene før dere forlater laboratoriet.

I tilfelle søl med bakterier:

  • Ta på engangshansker.
  • Tørk flaten med engangsklut eller papir slik at alt synlig søl fjernes.
  • Desinfiser deretter flaten med 70 % etanol.
  • Ved søl på klær, dynk litt bomull eller tørkepapir med 70 % etanol og legg dette på det tilsølte området i 10 minutter. Klærne vaskes i vaskemaskin når eleven kommer hjem fra skolen.
  • Ved søl på huden, vask godt med såpe og vann.
  • Kast brukte kluter og brukt papir i beholderen for risikoavfall.

Våre anbefalinger ved forsøk med bakterier

  • Sørg for å velge ikke-patogene bakterielinjer, bakterier som ikke er sykdomsfremkallende, til dyrkingsforsøk.
  • Vær oppmerksom på risiko for å dyrke sykdomsfremkallende bakterier hvis dere tar prøver fra steder som hender og dørhåndtak.
  • Husk at dere ikke kan være sikker på at dere vet hva som vokser på bakterieskålen.
  • Vær ekstra påpasselig hvis dere tester for antibiotikaresistens. Slike forsøk vil selektere for antibiotikaresistente bakterier og søl med antibiotika kan bidra til spredning av resistens.
  • Merk bakterieskåler tydelig med innholdet, og ta aldri av lokket for å inspisere bakteriekulturen.
  • Pass på at eventuell kondens ikke kommer ned i bakterieskålen og renner ut.

Avfallshåndtering

Smittefarlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. Sørg for at materialer og utstyr som er brukt i forsøket, inkludert bakteriekulturene, blir riktig desinfisert eller destruert etter bruk:

  • Alt engangsutstyr som har vært i kontakt med bakteriene skal kastes i egne bokser for risikoavfall. Emballasjen skal være gul eller merket med gule symboler og det må fremgå tydelig hva innholdet er.
  • Utstyr som skal gjenbrukes må tørkes av med papir eller engangsklut før det desinfiseres med 70 % etanol. Papir og engangsklut kastes i risikoavfallet.
  • Skoler som har tilgang til en autoklav, kan bruke denne til desinfisering av utstyr.

Merk: Dersom det er svært liten risiko for at det finnes sykdomsfremkallende organismer i avfallet, kan man være fritatt fra kravene for å behandle det som smittefarlig avfall. Men man må fortsatt følge kravene for å sikre at avfallet ikke blandes med vanlig avfall.

Genmodifiserte organismer

Hvis det brukes genmodifiserte organismer (GMO) i forsøk på skoler vil dette som regel være bakterier, og da snakker man om genmodifiserte mikroorganismer (GMM). Det er mulig å bestille forsøksmateriale for å gjøre forsøk hvor man gir bakterier genmateriale fra andre arter. Genmodifiseringen skjer først når forsøket gjennomføres, og det er derfor ikke spesielle regler knyttet til å selge dette forsøksmaterialet. Men det må gjennomføres en søknadsprosess for å gjøre slike forsøk på skoler.

All aktivitet som innebærer produksjon og bruk av genmodifiserte mikroorganismer (GMM) skal søkes eller meldes til Helsedirektoratet.

Det er viktig å merke seg at skolen bare kan utføre aktiviteter tilfredsstiller kravene til klasse 1. Dette innebærer at det ikke er noen risiko eller kun en ubetydelig risiko for mennesker, dyr og miljø. Sjekk at opplegget som skal gjøres faller inn i denne klassifiseringen når et sammendrag av forhåndsvurderingen lages. Hvis det ikke er tilfelle, bør opplegget revurderes.

Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer med vedlegg beskriver risikovurdering og vernetiltak for arbeid med GMM.

Følgende skjemaer må fylles ut for å kunne gjøre forsøk med GMM på egen skole. Det er inntil 45 dagers behandlingstid, så være ute i god tid.

Skjemaene sendes som vedlegg i e-post til: GMO-boksen@helsedir.no 

 

Dette dokumentet er sist oppdatert 21.05.2024. Universitetet i Oslo kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjonen.