Naturfaglig bakgrunn for opplegget

Undervisning for bærekraftig utvikling

Gjennom de ulike øktene i dette opplegget finnes det forskjellige aktiviteter der elevene reflekterer rundt bærekraftig utvikling. Disse aktivitetene er merket med figuren over bærekraftig utvikling. For at utviklingen skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre hoveddimensjoner; sosialt, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensynet til miljøet.

Det er viktig å tenke på bærekraftig utvikling som en dynamisk prosess og ikke et endelig mål. Verden og samfunnet er i stadig utvikling, og vi må kontinuerlig finne nye løsninger og tilpasse oss komplekse systemer. Derfor handler undervisning for en bærekraftig utvikling ikke bare om å gi elever kunnskap om, men også forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling. Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes bevissthet gjennom å utvikle deres kunnskap, ferdigheter og holdninger, og dermed hjelpe dem til å utvikle handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling. Slike kompetanser er ikke noe som kan formidles og overføres fra lærer til elev, men noe som kan utvikles gjennom variert, flerfaglig og utforskende undervisning. For å skape relevans og motivere bør undervisningen varieres med bruk av ekstern kompetanse samt ta i bruk andre læringsarenaer (nærmiljø og lokalsamfunn).

Naturmangfold

Naturmangfold (også kalt biologisk mangfold, biomangfold eller biodiversitet) er summen av mangfoldet i naturen. Det vil si alle artene, forskjellene mellom individer innen en art og økosystemene de lever i.

Gjennom flere internasjonale konvensjoner og nasjonale lover har Norge forpliktet seg til å ta vare på artene og deres leveområder på en bærekraftig måte. For å kunne forvalte mangfoldet trenger vi kunnskap om artene og miljøet de lever i.

I 2009 kom naturmangfoldloven, som gir myndighetene en plikt til å vurdere tiltak, dersom natur er truet.

I Norge er det til nå (2015) påvist 43 705 arter (artsdatabanken.no/kunnskapsoversikt), men fortsatt er det mange arter som er uoppdaget. Vi regner med at det finnes omkring 60 000 arter i Norge. Dette betyr at bare rundt 73 % av det norske artsmangfoldet er påvist. Det finnes altså trolig i overkant av 16 000 arter som vi ennå ikke har oppdaget. For enkelte grupper, som sommerfugler, har vi god kunnskap om artsmangfoldet. For andre grupper, som midd, regner vi med at vi bare har funnet omkring halvparten av artene.

Foruten kunnskapsoversikten som det vises til over finnes relevant og oppdatert informasjon om arter i Norge på følgende nettsider:

• Slik kartlegges artsmangfoldet (artsdatabanken.no)
  Her får du informasjon om hvordan forskerne jobber når de leter etter nye arter.
• Arter på nett (artsdatabanken.no)
  Her presenteres kvalitetssikret informasjon om arter. Mange artsgrupper er på plass, og flere kommer til etter hvert. Her kan man også søke på enkeltarter og få alle funn av arten vist på kartet. 

Fremmede arter

Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Det er påvist 2320 fremmede arter i norsk natur. 

Artsdatabanken har fått i oppgave å risikovurdere de fremmede artene i Norge. Det er bare økologisk risiko som vurderes, det vil si hvilken negativ påvirkning artene kan ha på norsk natur. Økonomiske følger eller sykdom hos mennesker, husdyr eller nytteplantearter er ikke inkludert i vurderingene. Å risikovurdere alle fremmede arter er en umulig oppgave, fordi vi har for lite kunnskap om arter som kom til landet for lang tid tilbake. Derfor er det bare i hovedsak fremmede arter som er etablert i landet etter år 1800 som risikovurderes. Med etablert menes arter som kan produsere levedyktig avkom utendørs uten hjelp av mennesker. Med bakgrunn i risikovurderingen klassisfiseres artene i følgende fem kategorier: Svært høy risiko (SE), høy risiko (HI), potensielt høy risiko (PH), lav risiko (LO) og ingen kjent risiko (NK).

Svartelista – Fremmedartslista

Spredning av fremmede arter

Spredningen av fremmede arter har økt kraftig i nyere tid, spesielt de siste 100−150 år, som følge av omfattende reisevirksomhet og internasjonalisering av handel. Men flytting av arter mellom regioner er ikke noe nytt fenomen. Helt siden det første jordbruket for mange tusen år siden, har arter blitt spredt av mennesker til nye områder utenfor deres naturlige spredningsområde.

En stor andel av de fremmede artene har kommet til Norge ved tilsiktet innførsel eller utilsiktet som blindpassasjerer med f.eks. innførsel av planter, ballastjord, transportmiddel, korn, gressfrø og tømmer. Ulike typer av hage- og grøntanleggvirksomhet er samlet sett den største kilden til bevisste innførsler av fremmede arter til Norge.

Spredningen av artene internt i Norge, og til norsk natur, kan skje på ulike måter f.eks. ved rømning/forvilling (fra fangenskap, oppdrett, dyrking i hager/grøntanlegg eller lignende), ved utsettelse eller som blindpassasjer ved transport av mennesker og varer.

På Artsdatabankens nettside Søk i Fremmede arter i Norge (artsdatabanken.no) kan du få mer informasjon om de risikovurderte artene. Det finnes også egne faktaark for en rekke fremmede arter, se: Faktaark for fremmede arter (artsdatabanken.no)

Kongekrabbe

Hagelupin

Hagelupin er en fremmed art med svært høy risiko for norsk natur. Den har spredt seg fra hager og ut i nabolaget, men mesteparten av lupinene langs veiene skyldes tilsiktede utsåinger. Hagelupin utkonkurrerer hjemlige arter som har veiskråninger og skogkanter som viktige voksesteder. De senere årene har den også inntatt elveører hvor den kan utkonkurrere sårbare planter. Først påvirker den andre arter ved å redusere deres tilgang på rom og lys. I neste omgang øker den jordens næringsinnhold slik at mer nitrogenkrevende og konkurransesterke arter kan etablere seg. Vegetasjonen endres på denne måten gradvis i artssammensetning og struktur.

Faktaark om hagelupin (artsdatabanken.no)