Introduksjon til opplegget

Forberedelse og utstyr

I hver enkelt økt får du oversikt over det du trenger i økta, under Forberedelser og utstyr.

Vær nøye når du går gjennom! God forberedelse er grunnlaget for blant annet å kunne gjøre god underveisvurdering. Det er lurt å gå gjennom disse undersidene i alle øktene før du setter i gang.

Forberedelse og utstyr til økt 1, økt 2, økt 3, økt 4, økt 5 og økt 6. 

PowerPoint: Til flere av øktene er det laget en PowerPoint-presentasjon som du kan velge om du vil bruke. Du finner den under Forberedelse og utstyr i hver økt. PowerPointen viser bilder og annen informasjon, og er i tillegg ment som en støtte for at du skal kunne frigjøre deg mer fra den detaljerte lærerveiledningen i økta. Vi anbefaler likevel at du leser nøye gjennom lærerveiledningen i forkant og har den tilgjengelig i økta. Merk at arkene i PowerPointen er nummerert nede i høyre hjørne og at denne nummereringen brukes i lærereiledningen.

Gjennomføring

Dialogen i klasserommet: I lærerveiledningene vil det ofte stå forslag til hva læreren kan si med farget bakgrunn, og potensielle svar fra elevene står i [klammeform]. Eksempel:

Hvorfor er vindusruter laget av glass? [Det er gjennomsiktig, så man kan se gjennom det.]

Dette er ment som en veiledning til hva du kan si for å få fram viktige poenger. Elevenes svar i klammer er også veiledende: det er fint hvis elevene kommer innom dette svaret underveis i diskusjonen, men det er ikke det eneste riktige svaret.

Begreper: Begrepene som det skal fokuseres ekstra på, er uthevet i høyremargen for hver økt. Forklaringen på hvert begrep kommer opp når man klikker på begrepet.

Dybdelæring

Hensikten med all undervisning er å få elevene til å forstå. For å oppnå dybdelæring må elevene få tid til å gå inn i et tema. I dette opplegget jobber man med kompetansemål fra både naturfag og matematikk så det vil være naturlig å bruke timer fra begge fag.

Motivasjon og tilpasning

I oppdraget i dette opplegget skal elevene hjelpe naturforvaltere å samle inn informasjon om forskjellige arter som finnes i kommunen. Informasjon om artene er viktig for at de skal kunne ta vare på naturmangfoldet i kommunen sin. Mange kommuner har en egen plan for hvordan de skal overvåke og bekjempe fremmede arter. I planen står det hvordan de kan begrense utbredelsen av noen spesielle planter som truer naturen vår. Elevene skal hjelpe til med å undersøke og kartlegge om disse plantene finnes i skolens nærmiljø, og foreslå eventuelle tiltak.

Oppdraget skal gi innblikk i hvordan naturforvaltere og forskere jobber.

Relevans og anvendelse

Tap av naturmangfold er blant de største miljøtruslene verden står overfor i dag. Artsdatabanken har laget oversikten Fremmedartslista 2018 over arter som har en risiko for arter og naturtyper i Norge. De siste tiårene har det vært en økende interesse for, og bevisstgjøring om, naturmangfold. Dette har blant annet resultert i økt kartleggingsaktivitet. Å kartlegge naturen er et viktig bidrag til å øke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur.

Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever både nå og i framtiden skal få dekket sine behov. For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre hoveddimensjoner; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet. Undervisning for en bærekraftig utvikling ikke bare om å gi elever kunnskap om, men også forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling. Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes bevissthet gjennom å utvikle deres kunnskap, ferdigheter og holdninger, og dermed hjelpe dem til å utvikle handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling. Slike kompetanser er ikke noe som kan formidles og overføres fra lærer til elev, men noe som kan utvikles gjennom variert, flerfaglig og utforskende undervisning. For å skape relevans og motivere bør undervisningen varieres med bruk av ekstern kompetanse samt ta i bruk andre læringsarenaer (nærmiljø og lokalsamfunn).

Utforskende arbeidsmåter

Utforskende undervisning er gjennomgående i hele opplegget. Dette innebærer både førstehåndsundersøkelser der elevene gjør praktiske aktiviteter – og leseaktiviteter der elevene undersøker og finner ut noe ved hjelp av tekster. Det legges vekt på at elevene selv skal få tid til å tenke og finne ut hva de selv tror.

Språk og kommunikasjon

Det er god variasjon mellom å lese, skrive og snakke gjennom hele opplegget, og variasjon i hvordan de skal lese, skrive eller snakke. Når elevene skal lese en tekst, får de oppgaver før, under og etter lesing. Aktivitetene gir elevene ulike strategier for å tilegne seg et innhold. Disse strategiene vil gå igjen i arbeid med andre tema.

Progresjon og vurdering

Til hver økt hører det nøkkelspørsmål og/eller nøkkelsetninger. Disse får fram det sentrale fagstoffet i temaet og er samlet under «naturfaglig hovedinnhold». Setningene er plassert i de ulike øktene, slik at de samlet sett bygger opp den faglige progresjonen gjennom utforskningen.

Alle begrepene til utforskingen er synlige i alle øktene, men de begrepene som det jobbes mest med i den enkelte økt er uthevet. Det er viktig at du arbeider bevisst med begrepene gjennom øktene, slik at du bruker begrepene riktig og gjentar dem der det faller naturlig. Gjennom utforskingen møter elevene begrepene flere ganger, og de må utfordres til å bruke begrepene selv på ulike måter. Det blir en progresjon gjennom utforskingen der begrepsapparatet utvides og de selv klarer å bruke de riktige begrepene.

Læringsmålene til hver økt viser hva vi vil at elevene skal sitte igjen med etter den enkelte økta. Målene er knyttet til både forskerspiren og andre hovedområder.

Mange av aktivitetene er gode utgangspunkt for underveisvurdering. Gjennom en diskusjonsoppgave, en skriveoppgave eller en tegneoppgave kan du få innblikk i hva elevene kan og forstår.