Tidsreisen

Mange ting vi tar som en selvfølge nå, er kanskje ikke så selvfølgelige hvis vi tenker etter, og har en gang vært banebrytende og avansert vitenskap. Derfor har vi skrevet boka med en historisk innfallsvinkel. Har barns forståelse og tilnærming til kunnskap likhetstrekk med menneskehetens kunnskapsutvikling? Barn knytter lærdom til konkrete erfaringer før de kan generalisere og forstå teorier.

Vi har laget en fortelling der hverdagserfaringene til Sara blir forklart med fagstoff, historiske begivenheter og en god porsjon humor. Sara har bursdag 29. februar og syns det er dumt at hun må feire på en annen dag når det ikke er skuddår. Ånden Piero dukker opp og tar henne med på en tidsreise. I Babylon lærer hun at kalenderen vår har en lang, lang historie og at den ikke alltid har vært slik som den er i dag. Egypt står naturligvis på reiseplanen – de gamle egypterne visste allerede for 6000 år siden at året var litt mer enn 365 dager. Skuddår ble likevel ikke innført før Julius Cæsar tok med seg egypternes innsikt inn i den romerske kalenderen. Sara får oppleve på kroppen hvorfor vi har dag og natt, årstider, mørketid og midnattssol. Det geniale med å dele inn jorden i et gradenett har også med tid å gjøre. Alt dette lærer Sara før hun kommer trygt hjem igjen – en god del klokere.

Midnattssol på Svalbard, juli 2015. Foto: Aud Ragnhild Skår

Piero viser Sara rotasjonene som styrer tidsregningen vår. Jordens rotasjon rundt sin egen akse, som styrer døgnet, og jordens rotasjon om solen, som styrer året. En tredje rotasjon er månens gang rundt jorden. Det første problemet mennesket støtte på da det begynte å studere tidsregningen, var forholdet mellom rotasjonene. Vi får ikke året til å gå opp med et helt antall måneder. Hvor mange dager det var i et år var et vanskelig spørsmål. For å forstå dette, må vi ha to forskjellige perspektiver. Det jordiske perspektivet, altså det vi til daglig kan observere på himmelen, og det himmelske, altså solsystemet sett utenfra. Tidsreisen gjør et forsøk på å hjelpe leseren til å forstå disse perspektivene bedre.

Hvordan bruke boken?

Tidsreisen er delt i to. Fortellingen om Sara og Piero kommer først, og kan fungere som en introduksjon til fagstoffet. Andre del av boken er enkle fagtekster som er bygget opp rundt de samme temaene som i fortellingen. Fagstoffet kommer tydeligere frem i denne delen.

Vi tror at mange barn kan lese fortellingen selv. Rammefortellingen er skrevet for å gjøre det lettere å tilegne seg stoffet. Selv om ikke alle får med seg alle nyansene, vil forhåpentligvis historien gjøre at interessen opprettholdes. Boken egner seg også godt til høytlesning. Dere kan veksle mellom å lese ett og ett kapittel av fortellingen og slå opp i fagdelen for å snakke mer om fagstoffet. En ordliste med enkle forklaringer finnes bakerst i boken. Verken fagstoffet eller ordlisten er utdypende for temaene, så dette fagstoffet må naturligvis suppleres med flere kilder.

Tidsreisen kan knyttes til kompetansemål etter 7. trinn, men kan også brukes som en enkel innføring i fakta og som bakgrunnsstoff for lærere helt ned på 2. trinn. Samtidig kan boken være utgangspunkt for en mer utdypende tilnærming til stoffet.