Ukjente mengder karbon i jord

Den lagdelte podsol-profilen kommer tydelig fram under jordprøvetakingen. Foto: Siri Svendgård-Stokke/Skog og landskap Etter istiden er det bygget opp et jordsmonn av døde plantedeler som brytes ned av mikroorganismer og omdannes til mold (humus). I dette jordsmonnet er det store mengder karbon som tidligere befant seg i atmosfæren.

Et viktig tiltak for ikke å øke mengden av klimagasser i atmosfæren vil være å holde så mye som mulig av karbonet i jorda, og hindre at det igjen blir sluppet ut til atmosfæren. Dette er hovedgrunnen til at det er så viktig å vite mer om hvor mye karbon som befinner seg i jordsmonnet og i hvilken grad dette endrer seg over tid. Endringer i jordas karboninnhold er også tema for de pågående klimaforhandlingene.

Forsker Arnold Arnoldussen ved Norsk institutt for skog og landskap og flere kolleger har diskutert muligheten for et eget karbon-overvåkingsprogram for skogsjord i Norge. Landsskogtakseringen, en nasjonal stikkprøveregistrering av norsk skog og utmark, har registrert skog i Norge i snart 100 år. Tallene deres forteller oss hvor stor skogen er og hvor mye karbon som er bundet i trærne. Men et tilsvarende system finnes ikke for jord.

Foto: Michael Angeloff/Skog og landskap

– Internasjonalt finnes ikke noe eget system for måling av hvor mye karbon som bindes i jordsmonnet, men flere land som Sveits, Frankrike og Sverige måler karbonmengden i jorda som en del av større overvåkningsprogram for kartlegging av hvilke typer jordsmonn som finnes, forteller Arnoldussen.

Det er store variasjoner i karboninnholdet i jorda selv over små avstander, og den store utfordringen for jordforskerne er å finne et system som tar høyde for disse variasjonene. – Det blir viktig med mange og gjentatte prøver slik at vi får gode registreringer av karboninnholdet i jorda og endringene fra år til år, forklarer jordforskeren.

Ser ikke skogen for bare trær

Hvor mye karbon er bundet i skog og mark? Og hvor mye karbon forsvinner eller blir bundet i økosystemer hvert år?

Tall fra Landsskogtakseringen viser at vi har over 10 milliarder trær som til sammen lagrer over 1 milliard tonn CO₂, og at det hvert år tas opp rundt 32 millioner tonn CO₂ via trærnes foto-
syntese. Hvor mye karbon det er under bakken er mer usikkert.

Forsker Janis Germanis ved Skog og landskap er involvert i utviklingen og testingen av systemet for karbonovervåking av skog- og jordbruksjord i Norge. Han har nettopp avsluttet et pilotforsøk og forteller om de utfordringene forskerne står overfor.

– I det foreslåtte systemet skal vi foreta jordmålinger på mer enn tusen flater i skogområder over hele landet, og hvert år kommer vi til å oppsøke flere hundre slike områder. Målingene gjennomføres med 10-års omløp, noe som betyr at vi først etter 11 år kommer tilbake til samme sted igjen. Og det vil ta over 20 år med målinger for å kunne beregne endringer i karboninnholdet i jorda, forteller Germanis. Og beregningene viser at det er mye karbon det er snakk om.

Karbonlagrene i jorda har bygd seg opp over lang tid. Foto: Hilde Olsen/Skog og landskap – Det er vanskelig å si noe eksakt om mengdene, men det er flere ganger mer karbon i jorda enn i trærne over bakken. Samtidig er det viktig å være klar over at mye av dette karbonet er veldig stabilt, sier Germanis.

Det er bare rundt én prosent av karbonet i jorda som omsettes eller frigjøres hvert år. Men én prosent av et stort tall er også et stort tall.

– Så dersom variasjonen i karboninnholdet i jorda mellom ulike prøver fra samme område varierer med 30 prosent eller mer, så sier det seg selv at målingene i ett punkt ikke vil være nøyaktige nok, sier Germanis.

– Det er ikke så vanskelig å måle hvor mye karbon som er i jorda, utfordringen kommer fra kravet i Kyoto-avtalen om at vi skal rapportere hvor mye karbon som frigjøres og tas opp fra år til år.

Et godt klima for klimaforskning

Klimasenteret ved Skog og landskap skal utvikle best mulige metoder og målesystemer for registreringer av klimagassutslipp for skogbruket og deler av landbruket. En av utfordringene er at dette arbeidet vil ta tid, lang tid. De første årene baserer forskerne seg på datasimuleringer. Så blir resultatene av de innsamlede og analyserte jordprøvene brukt til å bekrefte disse.

Selve prøvetakingen blir en omstendelig operasjon. Og det kan bli snakk om tusenvis av jordprøver til kjemisk analyse hvert år. Det blir et stort, men et veldig viktig arbeid. Det er store mengder karbon som ligger bundet i jordsmonnet – karbon som kanskje kan frigjøres til atmosfæren med endringer i klimaet eller som en følge av endrede driftsforhold i jordbruket eller skogbruket.