Jordbruksarealer i Norge

Jordbruksarealet utgjør om lag tre prosent av landarealet i Norge, det lærte vi da vi gikk på barneskolen. Siden den gang har det vært mye industri-, vei- og boligbygging, ofte til høylytte protester og varsler om at det går på bekostning av dyrket mark. Likevel består den samme tre-prosenten i dag. Offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser sågar at det samlede jordbruksarealet har økt de siste årene. Hvordan henger dette sammen?

Begrepet jordbruksareal omfatter arealer av svært ulik kvalitet. Alt fra store, flate åkrer med tykk matjord til bratte og steinete innmarksbeiter for husdyr. I de siste 30 årene har det totale jordbruksarealet i Norge holdt seg ganske stabilt. Samtidig har den beste jorda, der det er mulig å produsere korn, poteter og grønnsaker, blitt redusert. Forklaringen på at jordbruksarealet likevel har holdt seg på tre prosent er at beitearealene, det vil si de arealene der vi ikke kan produsere mat direkte, har økt. Beitearealene har faktisk økt så mye at det totale jordbruksarealet har økt, til tross for reduksjonen i kvalitetsjord.

Regnemåten avgjør

Forklaringen ligger i hvordan jordbruksarealet beregnes. Statistikken fra SSB bygger i stor grad på tall fra søknader om arealtilskudd i jordbruket. Endringer i tilskuddsreglene har ført til endringer i statistikken. Fra slutten av 1990-tallet ble det for eksempel slutt på kravet om at innmarksbeite måtte gjødsles for at det kunne klassifiseres som jordbruksareal. Det førte til at flere beiteområder ble oppført på søknad om arealtilskudd, og dermed økte jordbruksarealet i statistikken. Disse beiteområdene var sannsynligvis i bruk tidligere også, men ble ikke registrert i statistikken, siden de ikke ga rett til arealtilskudd. Et annet eksempel er innføring av et tilskudd for rydding av gammel kulturmark og tidligere beiter. Begge disse endringene i regelverket har ført til innrapportering av mer innmarksbeite og dermed også økt jordbruksarealet i SSB sin statistikk.

Mennesket har alltid valgt den beste jorda og de beste klimatiske områdene for å drive jordbruk, det var der de slo seg ned. Det er i disse samme områdene vi fortsatt velger å bosette oss. De beste jordbruksarealene her i landet ligger der utbyggingspresset er størst. Derfor er det nettopp jorda med best kvalitet som oftest bygges ned.

De nye innmarksbeitene erstatter nedbygd kvalitetsjord i jordbruksstatistikken. De tre prosentene med jordbruksareal vi har i Norge i dag er andre arealer, med dårligere kvalitet, enn de vi hadde for 30 år siden.

Den beste jorda er brukt

Kan vi ikke bare dyrke opp nye arealer? Svaret er både ja og nei. Vi kan få nytt jordbruksareal ved nydyrking, og ved at det ryddes og etableres nye innmarksbeiter. Samtidig er det begrenset hvor mye areal vi har med så god kvalitet, og i områder med godt nok klima, at vi kan nydyrke for produksjon av korn, poteter og grønnsaker. Den beste jorda er allerede dyrket opp eller bygd ned, og det vil uansett ta lang tid å oppnå den kvaliteten som gammel kulturjord har.

Det er et langt større potensial for å øke jordbruksarealet ved å opparbeide beitearealer til innmarksbeite. Kravet til kvalitet på disse arealene er ikke så høye. Områder som kan brukes til husdyrbeite kan være både brattere, mer grunnlent og steinrikt, og trenger ikke være egnet til oppdyrking. Beitegras stiller heller ikke like strenge krav til klima og temperatur som korn, grønnsaker og potet.

Hvor er jordbruksarealene?

I hele landet er arealtyper detaljert kartlagt i arealressurskart (AR5). Her er det også skilt mellom de tre typene jordbruksareal:

1. fulldyrka jord, hvor det kan dyrkes korn, poteter og grønnsaker,
2. overflatedyrka jord hvor det i hovedsak kan dyrkes gras til fôr og
3. innmarksbeite hvor husdyra beiter.

Fulldyrka jord. Jordbruksareal med god kvalitet, hvor det kan produseres korn, poteter og grønnsaker. Foto: Yngve Rekdal/Skog og landskap

Ved å gå inn på kartløsninger som for eksempel Kart i skolen (kart.kartiskolen.no), kan du enkelt finne jordbruksarealene i din kommune. Inne i kartløsningen kan du gå til det området du vil se på ved å velge fylke og kommune, eller du kan søke på stedsnavn eller adresse. Velg deretter «Skog- og jordbruk» i menyen på venstre side. Når du har zoomet så langt inn at det står «1000 m» på målestokklinjalen nede til venstre i kartbildet, kan du velge «Arealtyper» i menyen.

Jordbruksarealet er vist med gul farge i kartet. Fulldyrka jord er mørk gul, overflatedyrka jord er klar gul, mens innmarksbeite har lys gul farge.

Fylkesvise oversikter

Norsk institutt for skog og landskap har laget et «arealbarometer» for hvert av fylkene i landet. Her har vi sammenstilt informasjon fra flere kilder. Arealbarometeret viser arealtypene slik de er kartlagt i arealressurskartet, det synliggjør i tillegg hva arealene brukes til, samt endringer i jordbruket. Arealbarometeret ser også lokale arealressurser i et nasjonalt og globalt lys. På denne siden kan du finne oversikt for ditt fylke: www.skogoglandskap.no/temaer/
arealbarometer. Under «Nyheter og artikler» på samme side ligger det også pressemeldinger som ble skrevet i forbindelse med publisering av arealbarometer for hvert fylke.