«Møkkaprosjektet» – et tverrfaglig forskerspireprosjekt i skolehagen

Mange nye begreper og ord

Elever på 4. trinn var med på å planlegge, etablere og samle data i et gjødselforsøk. Løk ble valgt som vekst. Vi valgte fem ulike gjødselbehandlinger og hver gjødselbehandling ble gjentatt tre ganger, det vil si i alt 15 forsøksruter. Hestegjødsel, kaningjødsel, kugjødsel og lupingjødsel ble brukt som gjødsel. Tre ruter ble ikke gjødslet. Elevene jobbet i ca. 15 timer totalt med prosjektet fra mai til september.

Mange nye begreper og ord for unge forskerspirer. Foto: Reidun Pommeresche

Forsøksfeltet var ca. 3 m x 17 m, altså et ganske stort areal for en skolehage. Forsøket kan selvfølgelig utføres med mindre forsøksruter og færre behandlinger. Hver av de 15 forsøksrutene var 1 meter «drill» (mellom to av småpinnene på bildet til høyre), samt 20 cm mellom hver rute. Det kunne gjerne vært mer plass mellom drillene, breiere fårer, som gjør det lettere for elevene å jobbe i selve ruten uten å trø i de andre rutene. Det var tre ruter med samme gjødsling (gjentak) og 5 gjødseltyper (behandlinger). 20 setteløk à 22 mm ble satt i hver rute, 10 i to rader. Bildet er fra 31. mai da vi gjødslet og satte løk. Elevene brukte engangshansker og en liten krafse da de blandet inn gjødsla i jorda.

Tverrfaglighet i praksis og knyttet til læreplan

Mellom hver rute med 20 løk plantet vi tagetesblomster. Foto: Reidun Pommeresche Elevene laget merkepinner, målte opp feltet og merket plassering av hver forsøksrute. De gjødslet og satte løk. Høyden og fargen på løk i alle rutene ble målt to ganger, og løkene ble veiet til slutt. Gjennomsnitt på høyde og vekt på løk fra de tre rutene som fikk samme gjødsel ble regnet ut. Elevene førte logg og noterte ned alt som ble gjort og på hvilke datoer. De kunne presentere resultatene som diagram laget i Excel, samt muntlig. De skulle samarbeide, begrunne egne standpunkt og lytte til de andre.

Antall løk som spirte ble målt én gang. Høyde på høyeste og laveste løk i hver rute og farge ble registrert to ganger i sesongen. Elevene noterte også dersom noen løker var syke eller visne. Det ble luket fire ganger. Foto: Reidun Pommeresche

Forsøket er ved første øyekast knyttet til naturfag og matematikk. Mye naturfaglig utstyr brukes, slik som målebånd, tommestokk, linjal og ulike typer vekter. Elevene bruker matematikk for å finne antall løk, størrelse på ruter, måle opp feltet og måle høyde på løkene. De må finne riktig vekt for å veie en løk og for å kunne veie ti, de kan finne gjennomsnitt, median og typetall ved å bruke datasettet de får fra forsøket. Flere fag knyttes til prosjektet. Når elevene jobber i feltet, bruker de ulike redskaper som spade, greip og hjulhakke. Da kan vi snakke om riktig teknikk og kroppsbruk. Det skal samarbeides, føres logg og resultater skal presenteres. Dette kan inngå i norskfaget. Eller engelsk i og med at elevene skal lære om veiing og måling på engelsk på 5.–7. trinn. Knyttet til samfunnsfag kan menneskelig påvirkning av økosystemer diskuteres. Bruken av løken i mat og til salg bidrar til å nå kompetansemål i mat og helse. Vi kan diskutere hva trygg mat er, hvordan den produseres og hvordan mat med løk tilberedes i andre land. Elevene kan lage et skilt eller kompostbinge, en inngangsportal av pil eller et lite gjerde rundt feltet. Dette kan gjøres i kunst og håndverk med vekt på kompetansemål som innebærer «materialvalg og sammenføyninger».

Fortell de andre

Elevene kan lage en forskerplakat hvor de kort forteller om hva de lurte på, hvordan de undersøkte det og hva de fant ut. Bruk gjerne bilder, en liten tabell eller diagram, figurer eller tegninger. Elevene kan lage en muntlig presentasjon (kanskje på engelsk?), de kan lage en sang om prosjektet, film, PowerPoint eller noe annet.