Å skrive sammenlignende tekster

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no I naturfag har skriving ofte vært knyttet til rapportskriving, avskrift fra tavla og skriftlige oppgaver i lærebøkene. Innen naturvitenskapene er skriving en svært sentral aktivitet. Naturvitenskaplige forskere skriver ulike typer tekster i alle faser av forskningsarbeidet sitt. De skriver f.eks. søknader om å få penger til å drive forskning, de skriver ned ideer og tanker, og de skriver når de utformer hypoteser og prediksjoner. De skriver når de lager utstyrslister og registrerer forskningsresultater i tabeller, de skriver når de kommuniserer med andre forskere og de skriver når de publiserer resultater fra studiene sine. Naturvitenskaplige forskere bruker skriving som et verktøy både for å tenke og som et verktøy for å formidle forskningen sin. I skolens naturfag skal elevene lære hvordan forskere jobber og hvordan naturvitenskaplig kunnskap blir til. I læreplanen kommer dette særlig til uttrykk i hovedområdet Forskerspiren, men også i definisjonen av skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag:

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker.

Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Her understrekes det at elevene skal skrive i ulike naturfaglige sjangre og at de skal skrive i alle fasene av utforskende arbeid. 

Som uthevet i definisjonen av skriving ovenfor, skal elevene beskrive observasjoner og de skal skrive sammenligninger. Å observere er en svært sentral kompetanse i naturfag og den er inkludert i en rekke kompetansemål på de fleste trinn. Å observere i naturfag innebærer å ta i bruk alle sansene. Ute i felt observerer naturvitenskaplige forskere f.eks. dyr, planter, vær, jordstruktur, geologiske formasjoner eller effekter av menneskelige inngrep i naturen. På lab’en observerer de f.eks. mikroorganismer, stoffers egenskaper eller effekten av ulike eksperimenter. Å sammenligne er ofte en del av, eller nært knyttet til, observasjoner. Å sammenligne er også omtalt i definisjonene av lesing, skriving og regning i naturfag og inkludert i kompetansemål på flere trinn.

I denne artikkelen beskriver jeg et konkret eksempel på hvordan vi med utgangspunkt i observasjoner kan skrive sammenlignende tekster i naturfag, se faktaboks for oversikt over gangen i aktiviteten. Eksemplet er hentet fra klasserommet til en av lærerne som deltok i FoU-prosjektet Forskerføtter og leserøtter og er relatert til følgende kompetansemål etter 4. trinn:

Forskerspiren
A.1 bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det en har observert
A.3 skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbake-melding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster

Mangfold i naturen
B.1 samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter

Læreren og elevene på 3. trinn hadde i flere timer jobbet med temaet variasjon og tilpasning. De hadde spesielt søkelys på de sentrale begrepene kjennetegn, variasjon, slektskap, tilpasning, observasjon og bevis. De hadde lest en bok om variasjon og tilpasning hos mange ulike typer planter og dyr og de hadde gjennomført flere aktiviteter med vekt på observasjoner. Læreren satte i gang skriveaktiviteten med å be elevene om å gå tilbake til en av sidene i boka for å observere to bilder av rev og ulv.

Bilder av rev og ulv, hentet fra boka Blåhval og smørblomst (av Megan Goss, Jonathan Curley og Ashley Chase).

Læreren innledet aktiviteten med å si: Det er mange bevis for at disse dyrene er i nær slekt med hverandre. Kan dere observere noen kjennetegn de deler?

Lærer og elever observerte bildene og diskuterte hva som er likt og hva som er forskjellig hos rev og ulv. Observasjonene skrev de inn i et venndiagram på tavla, se figur 1. Venndiagram er et fint verktøy å bruke når vi sammenligner objekter eller fenomener i naturfag.

Figur 1: Venndiagram som sammenligner rev og ulv.
I feltet til venstre noterte klassen observasjoner som er spesielle for reven. Til høyre noterte de observasjoner som er spesielle for ulven, mens i midten noterte de observasjoner som er felles for rev og ulv. Bustete hale var et kjennetegn elevene først plasserte som spesielt for reven. Men fordi det var vanskelig å få noe inntrykk av halen til ulven på det aktuelle bildet, ble de usikre. Dermed søkte de opp flere bilder av ulv på Internett og kunne konstatere at ulven også har bustete hale. Elevene foreslo også noen kjennetegn som er skrevet i kursiv i venndiagrammet. Disse forslagene ble utfordret av læreren fordi de beskriver kjennetegn som ikke kan observeres ut i fra bildene. Her oppsto en fin anledning til å diskutere forskjellen på det å trekke slutninger basert på observasjoner og det å trekke slutninger basert på forkunnskaper eller informasjon fra andre kilder. Med utgangspunkt i venndiagrammet samarbeidet klassen om å skrive en sammenlignende tekst på tavla, se tabell 1. Tabell 1: Sammenlignende tekst utarbeidet i plenum.

Læreren modellerte ved å fortelle hva som bør kjennetegne de ulike delene av teksten. Hun sa at overskriften må fortelle hva teksten handler om. I dette tilfellet ble overskriften Sammenligning av ulv og rev. Overskriften la føringer for innledningen, som måtte fortelle hva de skulle sammenligne, at de skulle skrive om noe som var likt og noe som var forskjellig.  Deretter kom hoveddelen av teksten som i dette tilfellet måtte ha ett avsnitt om hva som var likt og ett avsnitt om hva som var forskjellig hos ulv og rev. Læreren sa at i disse avsnittene burde hver setning beskrive et kjennetegn som enten var likt eller forskjellig. Til sist i teksten kom en avslutning som oppsummerte hva de hadde funnet ut.

Elever observerer og sammenligner piggsvin og ekorn.
Denne aktiviteten gjorde klassen sammen i plenum. Etterpå hentet læreren fram 4 utstoppede dyr fra skolens samling. Hun plasserte en svartspett og ei kattugle ved siden av hverandre på ett bord, og et piggsvin og et ekorn ved siden av hverandre på et annet bord. Elevene fikk så velge seg to dyr som de observerte og sammenlignet.

Elevene skrev ned observasjonene sine i et venndiagram, se figur 2. De fleste elevene ble engasjerte i denne oppgaven og gikk flere ganger frem for å observere likheter og forskjeller mellom dyrene de hadde valgt.

Figur 2: Eksempel på venndiagram som sammenligner piggsvin og ekorn  
Når elevene var ferdig med å observere og sammenligne dyrene, brukte de venndiagrammet sitt som utgangspunkt for å skrive en sammenlignende tekst, se eksempel på elevtekst i tabell 2.

Tabell 2: Eksempel på elevtekst som sammenligner piggsvin og ekorn.

Her finner vi igjen den samme strukturen som i teksten læreren modellerte. Vi ser at eleven beskriver og sammenligner observasjonene av de utstoppede dyrene. Men det har også sneket seg inn slutninger som er basert på forkunnskaper eller informasjon fra andre kilder: «lever i natur» og «Piggsvinet forsvarer seg med pigger.»

Oppsummering

Denne skriveaktiviteten fungerte veldig godt på 3. trinn. Det var en stor fordel at læreren på forhånd og i plenum gjennomgikk og modellerte både hvordan elevene skulle bruke venndiagrammet og hvordan de skulle skrive en sammenlignende tekst. Dermed visste elevene nøyaktig hva de skulle gjøre og de hadde et eksempel på både venndiagram og sammenlignende tekst som de kunne gå tilbake til om de ble usikre. Selv om dette eksemplet er fra 3. trinn, kan samme fremgangsmåte med enkle grep tilpasses andre tema på andre trinn. Jeg vil hevde at mange eldre elever også kan ha nytte av bruke venndiagram eller lignende tabeller som hjelpemiddel for å systematisere naturfaglig informasjon. Tilsvarende tror jeg også at eldre elever har behov for eksempler eller maler/rammer for hvordan de kan strukturere og skrive ulike typer naturfaglige tekster. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3 i boken Språk og digitale verktøy i naturfag.