Strategier for å aktivere forkunnskap

Å aktivere elevenes forkunnskaper er en effektiv strategi for å hjelpe elevene til å forme og modifisere forståelse for et aktuelt tema.

Publisert mandag 17. juni 2013

Naturfagsenteret, UiO
Forskerføtter og leserøtter

Ved å gjøre elevene bevisst på sine eksisterende kunnskaper blir det lettere å knytte nye ideer til det de allerede kan. Ved aktivering av elevenes forkunnskaper kan læreren avdekke om elevene har alternative forestillinger om temaet, og lettere tilrettelegge videre undervisning ut ifra elevenes ståsted. Nedenfor følger noen strategier som kan hjelpe elever med å bygge forståelse for nye begreper basert på eksisterende kunnskap.

Lytt og gjenfortell (delt lytting)

FORMÅL: Lytt og gjenfortell (delt lytting) får elevene til å snakke og lytte til hverandre. Ved hjelp av denne strategien deler elevene tanker med hverandre, og får jobbet med lytte- og uttrykksevnene sine. Dette er en nyttig strategi, da den lar alle i klassen komme til orde med tankene sine.

BESKRIVELSE: To og to elever svarer på et spørsmål fra læreren etter tur. Den ene snakker mens den andre lytter, for eksempel i ett minutt (læreren bestemmer tiden). Når tiden er ute, gjenforteller lytteren det den andre sa, med sine egne ord. Så bytter elevene roller.

Tenk-par-del

Formål: Gjennom tenk-par-del aktiveres elevenes forkunnskaper ved at de deler ideer om aktuelt innhold med medelever, samtidig som de øver på å lytte til andre og å uttrykke egne tanker og ideer. Denne strategien er spesielt effektiv for elever som ikke er komfortable med å snakke foran store grupper, ettersom elevene først øver seg i par før de deler tankene sine med resten av klassen.

Beskrivelse: Først tenker elevene gjennom et spørsmål fra læreren, i stillhet (tenk). Dette bør helst være et litt åpent spørsmål. Elevene kan tegne eller ta notater for å organisere tankene sine. Deretter deler elevene tankene sine med en partner (par). Til slutt ber læreren noen av parene dele det de har snakket om i plenum (del). Velg ut noen elevpar, og spør: «Hva snakket dere om?» i stedet for å be om svar på spørsmålet som de diskuterte. Da åpnes det for alle tankene som elevene har, i stedet for å etterspørre et fasitsvar. Når elevene vet at i oppsummeringen kan hvem som helst bli spurt, ikke bare de som rekker opp hånda, vil dette også kunne bidra til å fokusere diskusjonen i par først, og legge til rette for at flere av elevene deltar aktivt i klasseromsdiskusjonen.

Forventningsskjema

FORMÅL: Et forventningsskjema hjelper elevene å tenke gjennom hva de tror de kan om et tema før de begynner med undersøkelser. Dette er også en mulighet til å notere elevenes spørsmål – og ofte besvare dem. Å gå tilbake til skjemaet etter at elevene har lært mer om temaet, lar elevene knytte det de har lært sammen med det de allerede trodde de visste om temaet. Dette hjelper elevene med å forstå hvor mye de faktisk har lært. Forventningsskjemaet forsterker også læringen ved at det gir elevene en mulighet til å korrigere og revidere ideer samtidig som de kan stille nye spørsmål.

BESKRIVELSE: Under ledelse av læreren skal klassen lage en tabell med tre kolonner med følgende overskrifter: det de tror de vet om temaet, det de lurer på om temaet og de de har lært om temaet. Tabellen kan tas opp flere ganger i løpet av opplegget, revideres og oppdateres med ny informasjon.

Idémyldring

FORMÅL: Ved idémyldring aktiveres forkunnskap om et tema, samtidig som elevene ledes til å tenke aktivt på bestemte ideer eller spørsmål. Elevene kan komme med så mange ideer og alternativer som mulig, de lytter til andres ideer og blir motivert til å tenke grundigere gjennom et tema.

BESKRIVELSE: Læreren oppfordrer elevene til å uttrykke tanker og ideer rundt et tema. Læreren aksepterer og noterer elevenes ideer på tavla eller i en oversikt uten å kommentere om det er faglig riktig eller galt. Idémyldringen er ment å representere klassens ideer, ikke nødvendigvis det som er faglig riktig.

Andre strategier som kan brukes for å oppnå samme mål er: Tankebytte og Tankekart.

Levert av

Naturfagsenteret, UiO

Levert av

Forskerføtter og leserøtter