Flagget til topps for naturfag i uteskolen!

Målsettingen er å utvikle uteskolen til noe mer enn bare opplevelser. Vi ønsker å koble ute- og inneaktiviteter tettere sammen og at aktivitetene skal være pedagogisk begrunnet i forhold til L97 og etterhvert Kunnskapsløftet. Elevene får dermed flere ulike måter å tilegne seg det nye stoffet på. Uteskolen er med andre ord blitt et alternativ for elever med en mer praktisk læringsstil.

Det første året var det uteskole en dag i uka for hele barnetrinnet (1.-7.klasse). Klassene ble slått sammen og to lærere var med gruppen på alle utedagene. Begge lærerne er meget friluftsinteresserte og har høy kompetanse i biologi og spesialpedagogikk. Året etter ble kontaktlæreren for småskoletrinnet med hver fjerde uke. I tillegg fi kk ungdomstrinnet seks utedager fordelt gjennom hele året. Temaene for ungdomstrinnet var naturfag, fysisk aktivitet og entreprenørskap.

Baseområdet ble etablert i umiddelbar nærhet til oppvekstsenteret, en lysløype og et skileikanlegg. Der ble det satt opp lavvo og gapahuk med bål- og sitteplasser i midten. Da satsingen på uteskolen ble startet opp, ble det brukt en del tid på opplæring i å være ute. Dette gjaldt både elever, lærere og foreldre. Skal en trives ute, bør en vite hvordan en må kle seg og oppføre seg i naturen, kunnskap som ikke er like selvfølgelig nå som bare for noen tiår siden. Vi er veldig opptatt av at det å være ute skal være lystbetont. Utedagene skal gi positive erfaringer slik at elevene får lyst til å bruke naturen, også på fritiden. Etter at vi har begynt å satse på uteskolen, har vi sett en økende tendens til dette blant elevene. Eksempler er matpakketurer i nærmiljøet, bursdagsfeiringer i baseområdet, overnatting i lavvoen i helgene, mer bruk av naturen i leik og foreldre som i større grad tar med barna (eller er det motsatt?) på tur og elevene har blitt tryggere på seg selv slik at aksjonsradien har blitt større.

Utedagene har etter hvert fått en fast struktur; samling – opplegg – minimåltid/båltenning – opplegg – mat – opplegg/ frileik – samling/ oppsummering. Hver utedag har vi lagt opp til en spesiell opplevelse som en overraskelse for elevene. Dette er en ting som elevene er veldig opptatte av og som skaper stor nysgjerrighet. Opplevelsen kan være en matrett som vi tilbereder ute, en ny leik, en konkurranse eller rett og slett en sanseopplevelse. Disse overraskelsene avsløres vanligvis i matpausen eller helt på slutten av dagen. Der det er mulig kobles overraskelsen til tema for dagen.

Noen av undervisningsoppleggene er korte innslag, mens andre krever mer tid og går over større deler av året. Uteskolen har i to år drevet et fangstprosjekt på mår. Fangsten drives fra 1. november til 15. mars. I denne perioden sjekker elevene fella, som ligger to kilometer fra baseområdet, en gang i uka. Det første året prosjektet ble gjennomført, ble det fanget tre mårer. Disse ble frosset ned og oppbevart til høsten da hovedemnet var dyrs tilpasning. Innenfor dette temaet så vi på forskjeller mellom rovdyr og byttedyr og hvordan dette gjenspeiler seg i dyrs utseende og anatomi.

Tidlig i høstsemesteret ble to dager satt av til fisking. Tanken bak var å se på dyrs tilpasning til vann. Samtidig ønsket vi å se på forskjeller mellom enkle og mer avanserte organismer. Økologi, økosystem og næringskjeder var sentrale begreper. I forbindelse med fi sketurene observerte elevene både ferskvannsmusling, mink og beverdam. Alle disse opplevelsene forsterker elevenes inntrykk slik at de får en bedre forståelse av hvor sammensatt et økosystem er. Fiskene elevene fi kk ble dissekert og senere spist.

Lengre ut på høsten hadde en av lærerne med fjell- og lirype fra årets jakt. Vi så på forskjeller i farge og størrelse mellom artene. En lærer hadde også med en påkjørt rødvingetrost og fiskemåke. Elevene kunne studere forskjeller mellom artene når det gjelder bein, vinger og nebb. Elevene var flinke til å resonnere seg fram til hvilke biotoper fuglene hadde levd i, ut i fra slike konkrete parametre. Rypene ble dissekert og hjerte, lunge, lever, krås og hjerne studert. Paralleller og forskjeller mellom fugl og fiskers innvoller ble kommentert.

Brystfiletene av både trost og ryper ble skåret ut. Elevene plukket kantarell før vi trakk inn i lavvoen for matpause. Der ble rype og trost servert med kantarellstuing, viltsaus og egenprodusert rognebærgele som tilbehør.

Senere var det tid for pattedyr. Egenfanget mår og påkjørt ekorn ble brukt som eksempel. Forskjeller i utforming av tenner, klør, pels, farge og plassering av øyne og ører var parametre som ble vurdert. Måren ble dissekert og de indre organene ble sammenlignet med organene til fisk og fugl. Med dette temaet har vi vist elevene noe av den variasjonen vi finner i naturen fra relativt enkle livsformer til mer avanserte og spesialiserte.

Videre i vår satsing for å utvikle uteskolen, har vi inngått et samarbeid med de to minste skolene i Trondheim kommune (Bratsberg- og Solbakken skole), Skolelaboratoriet ved NTNU og lærerutdanningen ved HiST. Sammen har vi leid et nedlagt småbruk, Schivevollen, som ligger åtte kilometer nord for oppvekstsenteret. Samarbeidsprosjektet har tittelen ”Schivevollen naturskole – naturen som læringsarena” og har 3 målsetninger:

1. Videreutvikling av uteskolen som læringsarena. Alle tre skolene driver uteskole i dag.
2. Bevaring av miljø, biologisk mangfold og kulturminner.
3. Felles arena for natur- og friluftsopplevelser for barn og ungdom.

Gjennom uteskolesatsningen har vi fått mange erfaringer som vi gjerne vil dele med andre. Her kommer noen faktorer som er viktige:

• Fast base med opparbeidet uteområde i nærhet til skole og sanitæranlegg
• Fast struktur på dagen
• Tett kobling mellom ute- og inneaktiviteter 
• Elevaktive metoder, forskerspiretenkning!
• Temabasert tenkning, aktiviteter henger sammen over tid og tas opp igjen gjennom året
• Opplevelse/overraskelse hver uteskoledag.
• Info/ opplæring til foreldre/ elever
• Utnytte tilgjengelig erfaring og kompetanse

Vi har tro på at faglig kompetanse og interesse hos lærerne har betydning for å lykkes, kombinert med at uteskolen er en bevisst satsing og ikke en følge av andre vikarierende årsaker, som for eksempel plassmangel!