Plakater kan brukes som oppsummering eller repetisjon av et tema

Utstyr: A3-ark / flipover-ark, sprittusjer i forskjellige farger
Tidsangivelse: 30 min

Her er et eksempel på en oppgave som elevgrupper kan få:

”På et A3-ark skal dere gi en framstilling av temaet kroppens omsetning av næringsstoffer. Følgende ord og begreper skal være med: Energi, karbohydrater, mat, celleånding. Ellers er det opp til dere hvordan dere vil fremstille dette temaet. Dere har 20 minutter på oppgaven.”

Et annet eksempel dreier seg om økologi, og passer godt som oppsummering etter at dere er ferdig med temaet.

”Tenk dere et økosystem som består av en innsjø og nærområdet rundt. Lag en enkel figur/tegning over arter som kan være en del av et slikt økosystem. Pass på å få med både produsenter, konsumenter og nedbrytere. Dere har 20 minutter på oppgaven.”

Her er det prosess og ikke produkt som er viktigst. Elevene må bare sette i gang med å tegne, skrive og diskutere. Poenget er ikke at det skal bli et gjennomtenkt produkt, men heller at elevene under litt tidspress skal forsøke å vise at de har forstått det faglige innholdet.

Dersom du vil bruke mer tid på opplegget kan gruppene vise hverandre plakatene etterpå. Det kan være moro for elevene å se hva de andre har fått til, og ofte kan de lære av hva andre grupper har gjort. Lærer kan raskt holde opp plakatene foran elevene, og gi positive kommentarer til hver enkelt gruppe eller elevene fra andre grupper kan kommentere. Det er alltid noe å rose – en fin figur, tydelig oppsummering av sentrale punkter, en kreativ/original framstilling eller fine farger.

Selve presentasjonen av plakatene kan også gjøres på en annen måte: To og to grupper går sammen, og presenterer hver sin plakat kun for hverandre.

• På forhånd bør dere fokusere på viktigheten av å være et godt publikum.
• Publikumsgruppen skal følge godt med på den andre gruppas presentasjon, og deretter gi tilbakemeldinger til gruppa før de bytter roller.
• Tilbakemeldingene kan gjøres på en bestemt måte, ved at de først sier noe konkret som de synes var bra med presentasjonen, og deretter noe som kunne ha vært bedre. Ros kan for eksempel dreie seg om en fin figur eller en oversiktelig presentasjon, mens kanskje skriftens tydelighet eller henvendelsen til publikum kunne ha vært bedre.
• Her er det konstruktiv kritikk som er poenget, og kun generelle positive eller negative kommentarer bør derfor unngås.

Slike uformelle presentasjoner kan fungere som en god – og lite farlig – øvelse på muntlig presentasjon for et større publikum. Elevene slipper å forholde seg til hele klassen på en gang, og de behøver heller ikke å bekymre seg for lærerens formelle vurdering. Ofte kan det være nyttig å gjenta prosessen over, ved at hver gruppe går sammen med en ny gruppe, og gjør den samme prosessen med et nytt publikum. Kanskje klarer de også nyttiggjøre seg tilbakemeldingene som de fikk i den første runden.