Eventyrlige naturfaghistorier

Norges minste fugl

Foto: Svein og Eva Haftorn

Jeg hadde funnet Norges og Europas minste fugl. ”Furulus” kalles den mange steder, fordi den er så liten og unnselig. Den veier ikke mer enn ca 5 gram, det betyr at det går fire fugler i et brev med minste porto.

Det latinske navnet Regulus betyr ”liten konge”, og det vanligste navnet er fuglekonge. Fjærdrakten er gulgrønn med litt svart og hvitt på vingene. Hannen har oransje isse med svarte kanter, hunnens isse er mer gul.

Kongenavn

De oransje hodefjærene hos hannen reiser seg og står opp som en fin krone når den synger. Er det derfor den har fått navnet fuglekonge, eller er det slik eventyret forteller?

Det var en gang fuglene skulle få navn. Alle ville de gjerne hete fuglekonge. Da ble det bestemt at den som kunne fly høyest opp på himmelen for alltid skulle hete fuglekonge. Alle fuglene samlet seg og begynte å fly opp mot himmelen. De var der alle sammen sangere og rovfugler, spetter og ugler, små og store fugler og selvfølgelig ørnen. Den lille grå, minste av dem alle, skjønte at den måtte bruke kløkt for å vinne dette navnet. Derfor gjemte den seg på ryggen til ørnen. Der satt den trygt, godt og varmt. På vei oppover måtte den ene fuglen etter den andre gi seg. De sluttet å fly og seilte ned mot bakken. Til slutt var det bare ørnen igjen. Da den så at alle de andre fuglene var borte, flakset den med de flotte vingene sine og seilte majestetisk nedover. Men da tok den minste fuglen av dem alle vingene fatt og fløy et par meter til oppover. På den måten fikk Norges aller minste fugl navnet fuglekonge.

Eventyr i virkeligheten

Virkelighetens eventyr om fuglekongen er minst like dramatisk. Tenk deg denne lille fjærbunten på 5 gram. Den har ikke armer, bare et spisst lite nebb og små vinger med fjær. Likevel klarer den å lage et vakkert hengende rede, et arkitektonisk mesterverk. Fuglekongen er blant få nordiske arter som bygger hengende rede. Byggematerialet er mose og lav og innvendig foret med fjær og hår. Fjærene plasserer den med spissen mot sentrum av åpningen, som en liten ”fjærdør”. Utvendig er redet forsterket med spindelvevtråder, kanskje verdens sterkeste tråd? Jeg er full av undring over hvordan den klarer dette rent praktisk, og hvordan vet den at det er lurt å bygge redet på denne måten? Tenk all den kunnskap den har!

Begge makene bygger det første redet, men siden fuglekongen ofte har to kull
må den bygge to slike mesterverk. Det andre redet bygger hannen alene, mens
hunnen ruger. Eggene er gulhvite med rødaktige flekker og veier ca 0,16 gram, eller 16 % av kroppsvekten. Hunnen legger i gjennomsnitt ca 10 egg i hvert kull. Er det ikke utrolig hva den lille fuglekroppen får til? Den produserer en eggmasse som er 60 % større enn sin egen vekt, og dette greier hun to ganger i løpet av noen få måneder! Sammenliknet med andre fugler vokser fuglekongens unger langsomt. Likevel tidobler de vekten sin på ti døgn. Etter ca tre uker flyr ungene ut av redet og da er hannen barnevakt. Hunnen begynner på nytt med egglegging i det nye redet.

Ikke noe latmannsliv for en konge

Foto: Svein og Eva Haftorn

Bare å holde seg i live er strevsomt for en fuglekonge. Den må spise like mye som kroppsvekten sin hver dag for å leve. I tillegg bygger den to flotte reder og lager opp til 20 unger som den prøver å fø fram i løpet av noen korte sommeruker. Og så, når høsten kommer? Da reiser omtrent halvparten av fuglekongene over havet til England eller sør i Europa. Denne bittelille fuglen flyr hele veien over havet, uten matstasjon og i vind og blest. Utrolig at den klarer det og kommer fram. Og hva tjener den på dette? Jo, den får en litt mildere vinter og litt lettere tilgang til mat. Litt lettere å leve. Men neste vår i mars/april så flyr den samme lange veien tilbake til Norge. Hvorfor blir den ikke i ”varmere” strøk når den først har kommet dit? Noen fuglekonger blir i Norge gjennom vinteren, men heller ikke de har noe latmannsliv. De strever med å holde varmen og å finne nok mat. Fuglekongen er aktiv og selskapelig og lever i små flokker, ofte sammen med forskjellige meiser. Den flyr fra tre til tre der den leter etter mat mens den holder kontakten med andre fugler i flokken med tynne pip. Edderkopper, insekter, larver og egg fra insekter plukker fuglekongen fra greiner og bark høyt oppe i tretoppene. Måten den flyr på ligner litt på en kolibri, den kan holde seg flygende foran en gren i flere sekunder. Om natten sover de på greiner, tett inntil hverandre for å holde varmen. I Norge finnes fuglekongen i Sør-Norge og nord til Nordland. Det er funnet ringmerket fuglekonge som er over tre år gammel.

Fascinasjon, fortellinger og nye tanker

For meg er ”fortellingen” eller ”eventyret” om fuglekongens liv fascinerende, som så mange andre fortellinger fra naturen. Kanskje er det lettere å skape interesse og å understøtte undring om vi lager eller dramatiserer en historie eller en fortelling? Fortellingen kunne også vært: ”Fuglekonge heter på latin Regulus regulus og tilhører Fuglekongefamilien Regulidae. Den veier fra 4,5-6 gram. Den hekker i marsapril og legger 8-12 egg som blir klekket etter 14-17 døgn. Noen fuglekonger trekker, andre er standfugler.” Nyttig om det er denne kunnskapen vi er ute etter, men kanskje ikke like stimulerende om målet er å skape undring og stille spørsmål? Hvorfor blir ikke fuglekongen i England eller sør i Europa når den har tatt den lange reisen dit? Hvorfor blir det ikke utrolig mange fuglekonger hos oss når to små fugler kan lage 20 fuglebarn i løpet av en sommer? Hvorfor bruker den ikke det første redet også til kull nummer to? Hvordan vet den at det er lurt å bruke mose, lav og spindeltråd til å bygge redet, og hvordan klarer den å få redet til å henge høyt oppe i et grantre? Mye å undre seg over for den som ser og opplever.

Å tørke fugl

Å ha en tørket fugl i sekken på tur med barn, er gull verdt. Den veier lite, tar ikke mye plass og fanger barns interesse. Den er gratis. Men hvordan tørke, oppbevare døde fugler? To av de vanligste konserveringsmetodene i Norge før var tørking og salting. Jeg tørker fuglen i fryseren. Da legger jeg den i en eske uten lokk og med litt porøst papir over. Jeg kan også legge den på et leie av salt og strø litt salt over. Saltet er lett å børste av når jeg tar den opp. Etter et par tre måneder er den tørr og jeg kan ta den ut for bruk. Skulle det vise seg at den fremdeles blir bløt eller ikke er helt tørr, er det bare å fryse den på nytt.