"Fukt, mörker och skrymslen dit solen aldri når"

God språkutvikling er grunnleggende, og språkstimulering er en svært viktig oppgave i barnehagen. Det ser vi både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2006), i stortingsmeldinger og på den politiske dagsorden – og vi erfarer det. Barna trenger språk for å kommunisere, for å lære og for å delta i samfunnet. I barnehagen skal barnas muntlige og skriftlige språkutvikling stimuleres aktivt. Barna lærer best når de er aktive og prøver ut det de erfarer og observerer sammen med andre. Vi voksne skal derfor legge til rette for språkbruk i barnehagehverdagen - i det som er meningsfulle sammenhenger for barna. Vi skal legge til rette for at barna bruker språket sitt, og vi skal støtte dem ved å gå i dialog: Lytte til og anerkjenne det barna har å si, stille spørsmål og åpne for undring og refleksjon. Ikke alle språkstimulerende aktiviteter appellerer like mye til alle barn (Hoel, Wagner, & Oxborough, 2011). For å inkludere alle er det for eksempel viktig at vi legger til rette for språkstimulerende aktiviteter som særlig gutter vil være med på (Simonsen & Kristoffersen, 2011 (under publisering)). Prosjektet vårt handler
derfor om noe som de fleste barnehagebarn er fascinerte av: Skrukketroll. Barna som er med er Sarah (4,5 år), Bastian (5 år), Allan (4,5 år) og Entzel (4 år).

Forventningsoppbygging og forforståelse

Det er ikke vanskelig å bygge opp forventninger til et prosjekt om smådyr, og forventningene er en viktig drivkraft når barna går inn i en språkstimulerende aktivitet. I tillegg til forventninger skal vi hjelpe barna å etablere en forforståelse for det de skal møte, for barna har mange erfaringer som ny kunnskap kan bygges på. Vi har valgt å bruke ei gåte: ”Vet dere hvilket dyr som er lite, ovalt, ikke helt rundt, men litt mer som en ”avlang runding” (viser med fingrene), det er ofte grått og det bor for eksempel under steiner der det litt vått? Det krypet vi tenker på har mange bein.” ”Tusenbein!”, roper Bastian. Alle er enige i det. Så resonerer vi videre sammen med barna: ”Ja, et tusenbein har mange bein, det er helt rett, og det lever under steiner, og det er også rett. Men tusenbeina er lange! Det krypet vi er på jakt etter er ovalt og ikke så langt (igjen viser vi formen med fingrene).”Barna tenker så det knaker, men de har ikke flere forslag. Så finner vi fram et bilde. Allan er først ut: ”Skrukketroll!” Igjen er alle barna enige.

I språket er det bilder (Uri & Aalbu, 2006), og navnet på et lite dyr kan ofte fortelle oss noe om hvordan dette dyret ser ut, eller egenskaper dyret har, som for eksempel neshornbille eller spyflue. Hvorfor kaller vi et skrukketroll for et skrukketroll eller
et kaffedyr? Vi voksne vet gjerne heller ikke hvordan dette lille, flerbeinte, ovale, gråbrune krypet har fått alle navnene sine.

Vi spør barna: ”Hvorfor heter det skrukketroll?” Barna i denne barnehagen kan mye om troll, for de har nettopp hatt et eventyrprosjekt, og kjennskap til eventyrenes troll er en del av forkunnskapen som blir tatt i bruk når de diskuterer skrukketrollordet. ”De ligner ikke på vanlige troll” sier Bastian. Det som kjennetegner ”vanlige troll” er for eksempel at de er veldig store og stygge med lange neser – gjerne med et tre på. ”Men både vanlige troll og skrukketroll bor under steiner, de liker å ha det mørkt” kommer Bastian fram til. Når vi spør hva ”skrukk” kan bety, har ikke barna noen forklaring, og det er kanskje ikke så merkelig, for skrukker og rynker er gjerne ikke noe som opptar barnehagebarn så mye.

Det å samtale om forholdet mellom utrykk og innhold i et ord forutsetter en begynnende språklig bevissthet, det vil si at barna mestrer å ta et utvendig perspektiv i forhold til språket (Espenakk et al., 2003). Tre av barna som var med på prosjektet, har denne gryende bevisstheten, men yngstemann mestrer enda ikke å reflektere over sammenhenger mellom uttrykksiden og innholdssiden i et ord. For å illustrere denne språklige sammenhengen for barna, introduserer vi skalldyret krabbe, som barn på Vestlandet ofte har erfaringer med: ”Hvorfor kaller vi krabben for krabbe?” .Fordi han kan klype og gjemme seg i sjøen!. svarer Entzel, og framhever krabbens egenskaper, og ikke forholdet mellom uttrykk og innhold; det at krabben krabber langs havbunnen.

For å hente fram barnas forforståelse stiller vi spørsmål, og for å vise hvordan skriftspråket kan brukes til å synliggjøre og bevare kunnskap og innsikt (Hoel, et al., 2011), skriver vi barnas svar på en plakat som vi har stiftet fast på veggen. En voksen er sekretær.

Barna er sikre på og enige om at skrukketroll ikke er farlige, og at de ofte bor under gress, steiner eller stubber. De drikker vann og i hvert fall ikke melk eller blod. ”Spiser de blader?” spør vi. Her er barna litt usikre. Allan mener at det er larvene som spiser blader, og det er alle enige i. Entzel er fremdeles opptatt av det som lever i sjøen og svarer: ”Reker?” Nytt spørsmål: ”Hva slags dyr er egentlig skrukketrollet?” Barna har ingen umiddelbare forslag, og det skjønner vi godt for det er ikke opplagt. Vi prøver med et innspill til klassifisering: ”Er skrukketrollet et insekt sånn som fluer?” ”Nei!”, sier Allan, og forteller oss at fluer ikke er insekter. ”Det er sånne gresshopper og sånn som er insekter.” Sarah mener at edderkopper heller ikke er insekter, fordi de har bein rundt hele kroppen. Barna viser stor kunnskap, men her er det også mange spørsmål som vi ikke vet svarene på. Vi bestemmer oss for å lete etter svar på Internett. 

Å lete etter svar

Når vi tar barna med på å lete etter svar, bidrar vi til utviklingen av barnas informasjonskompetanse (Hoel, Rafste, & Sætre, 2008), som er evnen til å søke og lokalisere informasjon, vurdere informasjon kritisk i forhold til relevans og pålitelighet og ta den i bruk i egen kunnskapsutvikling. Dette er en viktig kompetanse i dagens informasjonssamfunn, og barnehagebarn har mange spørsmål som de ønsker å få svar på. Ved å ta barna med på informasjonssøk viser vi dem hvor tilgjengelig informasjon er, samtidig som vi viser at voksne også benytter hjelpemidler, som oppslagsverk og nettet, for å finne svar. En utfordring er å gjøre tekstene tilgjengelige for barna. De færreste faktatekster er skrevet for barn, og det er vi voksne som skal ta mediatorrollen. Til gjennomføringen av skrukketrollprosjektet har vi med oss et lesebrett. Vi kunne selvsagt like gjerne brukt en laptop, en iphone eller ei bok om små dyr. Vi starter med et skrukketrollsøk på Wikipedia (Wikipedia, 20.06.2011). Der leser vi at ”kjært barn har mange navn” rundt omkring i Norge: kaffedyr, kaffebille, skrukketroll, munkelus, tussalus og flasketroll. Vi leser også at skrukketroll finnes over hele verden, og derfor spør vi en som jobber i barnehagen, som kommer fra Chile, hva han kalte dyrene for da han var liten. Han forteller at i Chile blir de kalt for ”chanchitos” som betyr ”små griser”! I Sverige synes de også at skrukketrollene ligner på griser, for der heter de ”gråsuggor” som betyr grå griser, det leser vi også på nettet.

Wikipedia kan ikke gi oss svar på alle spørsmålene våre, så vi følger en link til en svensk side om små dyr (Entomologi.se, 20.06.2011). Her finner vi mange svar:

”[…] helt ofarliga och gör dessutom nytta som goda jordbehandlare; multnande organiskt material passerar genom gråsuggor, bryts ner och kommer ut som jordförbättringsmedel.”

Informasjonen blir tilpasset og videreformidles til barna: ”Her står det at skrukketrollene ikke er farlige. Det var akkurat det dere sa! Her står det også at skrukketrollene spiser ting som holder på å råtne og at de er gode for jorden.” ”De er jo akkurat som meitemarkene. De bæsjer jo òg jord!” sier Bastian. ”Fuglene òg blir til jord” sier Allan. Så følger en lang diskusjon om meitemarker, skrukketroll og forråtnelse.

Men hvilken type dyr er skrukketrollet? Barna har sagt at de ikke er insekter, og det har de faktisk helt rett i. For på nettet leser vi at et insekt har tre par bein, men et skrukketroll er et krepsdyr og har sju par bein. Hvor mange bein blir det? For å synliggjøre antallet tegner vi føttene våre med kritt på veggen og teller etterpå. Koblingen til antall bein hos skrukketrollene blir for abstrakt, og barna mister interessen. Da er det mye mer interessant å prøve å telle beina på de levende sprellende skrukketrollene.

Hvor bor skrukketrollene? På den svenske nettsiden leser vi at de bor i ”Fukt, mörker och skrymslen dit solen aldrig når”. Hvor i barnehagen er det mørk, fuktig og skygge? Fram til dette punktet har vi bare snakket om skrukketrollene, først nå skal vi lete etter dem. Barna viser vei inn mellom lekeskuret og hekken der de velter unna planker, steiner og gjenglemte sandkasseleker. Her ligger det en utfordring i å styre interessen mot en spesiell art små dyr, for der barna velter stein og stubbe, vet vi ikke hva som vil dukke opp. Det er heller ikke ønskelig å be barna om å se bort ifra den lange myke meitemarken eller de sprelske stankelbeina. Denne muligheten til klassifisering skal vi verdsette, og etter en stund er det også mulig å lede oppmerksomheten tilbake til hovedrolleinnehaveren i prosjektet: skrukketrollet.

Barna finner en rød plastbåt som de samler dyrene oppi. Det studeres og diskuteres: størrelse form, farge, antall bein, slektskap og vennskap. Vi voksne bekrefter og stiller oppfølgingsspørsmål for å bidra til at dette blir en språkstimulerende aktivitet og ikke en språkløs innhenting av informasjon. Barna viser omsorg for dyrene: De finner og gir dem mat og drikke i tråd med kunnskapen hentet inn fra nettet. Ett av skrukketrollene får navnet ”Hvitprikken”.

Oppsummering

Selv om skrukketrollprosjektet har en tydelig naturfaglig profil, er det språkstimulering som står i fokus:

• Barna får bruke språket sitt aktivt sammen med andre barn og sammen med voksne som fungerer som språklige modeller, som gir bekreftelse og som følger opp språklige utspill med nye åpne spørsmål.
• Barna får bruke der-og-da-språket, fordi vi gjennom forventningsoppbygging og etablering av forforståelse begynner med å snakke om noe som ikke er fysisk til stede.
• Gjennom samtaler om forholdet mellom språkets innholdsside og uttrykksside, og mange eksempler på språklig variasjon, får barna stimulert den metaspråklige bevisstheten.
• Både lese- og skriveaktiviteter er satt inn i en meningsfull kontekst.

I tillegg til Kommunikasjon, språk og tekst og Natur, miljø og teknikk har vi vært innom mange fagområder fra Rammeplanen i dette prosjektet, for eksempel Antall, rom og form: vi har blant annet snakket om det ovale, ikke helt runde, talt bein både på skrukketroll, langbein og edderkopper, Kropp, bevegelse og helse: vi har brukt kroppen vår gjennom kravling, kryping og løfting, Nærmiljø og samfunn: barna utforsket nærmiljøet sitt på skrukketrollets premisser, og Etikk, religion og filosofi: vi har snakket om hvordan ta vare på smådyr, og ikke ”bruke dem opp”. Og interessen for smådyr var styrket da vi gikk fra barnehagen: ”Jeg har mange kule dyrer under en stein hjemme… Vil dere være med hjem og se?” roper Entzel etter oss.

Litteratur

Entomologi.se. (20.06.2011). Gråsuggor. Lastet ned fra www.entomologi. se/cgi-bin/enter_other.cgi?iljwhat=1001

Espenakk, U., Frost, J., Færevaag, M. G., Grove, H., Løge, I. K.,Solheim, R. G., & Wagner, Å. K. H. (2003). TRAS-håndbok. Stavanger: Senter for leseforsking: TRAS-gruppen.

Hoel, T., Rafste, E. T., & Sætre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning- fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Hoel, T., Wagner, Å. K. H., & Oxborough, G. H. O. (2011). Lesefrø-språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. [Oslo]: Akademika [distributør].

Simonsen, & Kristoffersen. (2011 (under publisering)) TRAShåndboka.

Uri, H., & Aalbu, R. (2006). Perler for svin. Bergen: Mangschou.

Wikipedia. (20.06.2011). Skrukketroll. Lastet ned fra http:// no.wikipedia.org/wiki/Skrukketroll