Erfaringer fra bruk på ungdomstrinnet

Demonstrasjonsforsøket med cola og majones (del 1) egnet seg godt til å lage hypoteser. Så vi testet disse og fant hvilke som stemte best. Noen av elevene hevdet at det var mer karbondioksid (kullsyre) i lightbrusen og at det var grunnen til at denne ville flyte. Elevene var også inne på at det var en del luft inne i boksene som nødvendigvis hjalp på oppdriften. Elevene laget sammenligningstabeller over innholdet i brusboksene, og fant snart at det var sukkeret som utgjorde hovedforskjellen, og de måtte regne ut hvor mye det var til sammen i hele boksen. Noen er opptatt av helse og figur, og vi veide opp 35 g sukker for å se hvor mye sukker det egentlig er (dette er også en fin start for å lære om energi og forbrenning i kroppen).

Deretter tok vi utgangspunkt i enheten g/ml, og at vann har tetthet 1 g/ml. (Her kan man trekke inn at 1 ml = 1 cm³ og dermed bygge bro mellom de enhetene.) Elevene fikk lage en terning i plastilin på 1 cm³, og når de veide den fant de at den veide 2 g. Og så var spørsmålet: Ville den synke eller flyte? Elevene mente at den ville synke, men de måtte likevel prøve. Så snart de hadde sett at den sank forsøkte de med en mindre bit for å se om den også sank, og så en enda mindre en… Denne aktiviteten var effektiv i å avdekke at enkelte elever ikke hadde skjønt hva begrepet massetetthet innebar. Klassen fikk en flott diskusjon om at massetetthet tilhører et stoffs egenskaper, og ikke har noe med størrelsen på den biten/gjenstanden av stoffet vi har for hånden. Dette ble ytterligere understreket når vi laget terninger med sidekanter på 2 cm og 3 cm, regnet ut tettheten av disse og svaret ble det samme. Vi var nå klar for å regne på brusboksene.

Undersøkelse 1

Elevene brukte digital vekt (1-2000 g), og 100 ml målesylindre. De veide sylindrene og hadde vann i, og veide på nytt. De veide nye 100 ml vann (i samme målesylinder) ytterligere to ganger. Så gjorde de samme øvelsene med cola og cola light med tre repetisjoner. Etterpå regnet vi først ut i fellesskap på tavla, og så fikk de gjøre flere målinger og regne ut selv.

Undersøkelse 2

Elevene veide boksene og regnet ut tettheten ved å:

1. bruke brusinnholdet (330 ml)
2. finne volumet av boksen (368 ml).

Ved å regne med boksens egentlige volum ble forskjellen tydeligere. Elevene gjorde samme øvelsen med majonestubene, men nå måtte de gjøre alt på egen hånd. For majones var det imidlertid langt vanskeligere å regne seg fram til et resultat som underbygger observasjonen fra demonstrasjonsforsøket (massetettheten ble 1 for begge tubene). En mulighet kan være å åpne tubene og bestemme tetthet på selve majonesen.

Egenkomponert undersøkelse

I kjelleretasjen på Eidebakken skole finnes en smal korridor der gulvet heller. Hit tok vi med oss brusboksene, og så testet vi hvor fort de kunne rulle og hadde konkurranse mellom cola og cola light: Hvilken boks trillet raskest? Dette førte til stort engasjement. Boksene med (sukkerholdig) cola vant suverent, noe som ledet oss videre til spørsmålet om to like colabokser triller like raskt (prøv selv). Denne aktiviteten åpner for øvrig opp for å undervise om fart og enheten m/s.

Noen generelle kommentarer fra utprøvingen

Disse øvelsene gav oss gode matematikkøvelser uten å tenke på at det var matematikk og det er fint for elevene å se at de virkelig kan ha nytte av matematikken i hverdagen. På vår skole har vi ofte arbeidet med massetetthet i forhold til ulike typer plast, men i den sammenhengen har det vært mange nye elementer i øvelsene slik at selve begrepet tetthet kanskje ikke har kommet godt nok fram. Det fine med dette forsøket er at brus og majones er kjente stoffer for elevene, slik at de ikke kommer i veien for begrepet massetetthet som er hovedfokus. Plastilin er et glimrende materiale og elevene prøvde seg på flere typer figurer og hvordan formen måtte være for at det endelig skulle flyte (overflate etc.). Vi kunne ha holdt på mye lengre med dette.