Juletre, pynt og symboler

Mat, redskaper, omgivelser og vekster ble tillagt ulike egenskaper for å verne mot onde krefter, hylle guder og prise livet. Disse sterke tradisjonene var vanskelige å forandre. Fra år 300 ga den katolske kirken vintersolverv et kristelig innhold. Kirken byttet ut ”solguden” med ”solskaperen” og la Jesus fødsel til tidspunktet rundt vintersolverv.

Etter reformasjonen på 1500-tallet kom det nye skikker og elementer inn i julefeiringen i tillegg til de gamle. Den katolske kirke regnet det eviggrønne treet som en hedensk skikk og dermed uønsket. Det protestantiske Tyskland gjorde derimot det eviggrønne grantreet til selve samlingspunktet for julefeiringen. Grantreet ble først brukt i håndverkerkretser som en påskjønnelse ved juletider, fylt med spiselige ting som skulle høstes. På 1850-tallet ble treet flyttet inn i de velståendes stuer. Lys og glitter, kurver, kuler og stjerne i toppen ble brukt fra 1700-tallet og har ofte kristen symbolikk. Skikken med å gi gaver var vanlig i hedensk tid og ble tatt opp igjen. Den tyske tolkningen ble populær og utbredt langt utover Tysklands grenser.

Under den industrielle revolusjonen startet masseproduksjonen av glasskuler og glitter på noen få steder i Tyskland og Frankrike, og pynten ble fraktet rundt i hele Europa. Første verdenskrig satte en stopper for eksporten og Tyskland mistet sitt ”monopol” på å blåse glasskuler til Europas juletrær.

I Norge var det først fra 1915 det ble vanlig å ha pyntede juletrær. Vanlige tresorter har vært gran og furu. Siden 1947 har Oslo sendt et juletre til London som takk for hjelp under 2. verdenskrig. Trondheim gjør det samme til Hamburg og Bergen til Newcastle. Det er verdt å merke seg at det oppstod mange flere branner i adventsiden enn ellers i året. Stearinlys og tørre grankvister er ofte en dårlig kombinasjon.

De siste 30 årene har den eviggrønne busken også blitt laget av plast, og pynten er i stor grad masseprodusert i Kina etter årets mote. Treet kan pakkes bort med pynt, lys og musikk.

Gammel julepynt. Legg merke til flagg i tre størrelser, glitter av papir og metalltråder og figurer til å henge på treet. Foto: Ivar Hopen

Oversikt over symbolikk rundt julepynt

Kursiv tekst beskriver den kristelig tolkningen av symbolet.

Det eviggrønne treet - Det skulle beskytte mot vinteren, mørkets makt og overnaturlige krefter. Fremdeles legger vi granbar utenfor døren til jul. Treet symboliserer også liv og vekst.

Lysene - Symboliserer Jesus - ”Verdens lys”. Bruken av lys går tilbake til før-kristen tid.

Stjernen – Symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt.2.9).
Antall spisser på stjernen kan ha ulik betydning. En stjerne med fire spisser minner om formen på et kors. En stjerne med fem spisser, et pentagram, kan minne oss om Jesus fem sår på korset; i hendene, føttene og i siden. En stjerne med seks spisser, et heksagram, kan symbolisere Davidstjernen, som vi finner i Israels flagg.

Halmbukk. Foto: Liv Klakegg Dahlin

Halmfigurer - Symboliserer halmen i krybben.
Halm ble sett på som hellig og hadde overnaturlig kraft. Figurer og stjerner av halm skulle gi fred i huset. Vi henger fuglenek på stolper og inngangsparti.

Kulene – Symboliserer Jorden og Guds Kjærlighet til den. (Salme 24.1)

Lenkene - Symboliserer brorskap. Englene var de første som forkynte budskapet til hyrdene på marken.
Lenkene skal minne oss om å vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet.

Englestiger – Symboliserer higen oppad.
Det var vanlig med stiger laget av papirremser.

Fugler - Symboliserer Den Hellige Ånd
Symboliserer tanken om det gode.

Fisker - Et gammelt kristent symbol.

Korset- Juletrefoten ble tradisjonelt formet som et kors for å minne om Jesu død på korset.
Fra gammelt av er dette et beskyttende tegn og en praktisk anordning for å få treet til å stå.

Hjerter- Symboliserer Guds kjærlighet.

Kurvene - Har form som hjerter og kan minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde.

Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen i 1860-årene. Julekurven han laget var en gave til Mathilde Ørsted, og den finnes i H.C. Andersens hus i Odense.

Flagg – Brukt i Norge helt fra juletretradisjonene ble etablert, i kjølevannet av at Norge ble selvstendig nasjon. Flagg ble mye brukt under 2. verdenskrig for å markere det nasjonale.

Kakefigurer – Symboliserer oblater og syndsforlatelse.

Godterier - Den vanligste pynten på norske juletre fra 1800-tallet var godterier, kakemenn og koner, julegeiter, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurven (av halm eller papir).

Glitter -Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trykket ut i tynne strimler og valset flate. Produksjonsmetoden var lenge en godt bevart hemmelighet. Glitter er blant den eldste juletrepynten.

Figurer -Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten på 1700-tallet.