Historisk blikk på mekaniske leker

Mekaniske leker ble kjent så tidlig som det tredje århundre f.Kr. I det første århundre e.Kr. referer romerske forfatteren Petronius til en sølvdukke som kan bevege seg som et menneske. I India og i midtøsten var bevegelige dukker og mekaniske fugler kjent i middelalderen. Disse ble vist på europeisk messer og mange menneskene så på slike ting som mystiske og med en viss mistenksomhet. Kirken fordømte dem som redskaper for djevelen. I 1206 skrev den irakiske oppfinneren og vitenskapsmannen Al-Jazari ”The book of Knowledge of ingenious Mechanical Devices” direkte oversatt: Bok om kunnskap innen innovativ mekanikk. Her beskriver han 50 forskjellige mekaniske ting. En av hans viktigste oppfinnelser var veivakselen som gjør at en kan omforme en lineær bevegelse til rotasjon, eller omvendt. Al Jazari benyttet dette prinsippet i blant annet i en vannpumpe.

Tegning av vannpumpa til Al-Jazari

De mekaniske lekene ble populære hos de velstående, de hadde penger til å kjøpe disse underholdende objektene. I 1509 fikk Leonardo da Vinci en mekanisk løve til å gå gjennom en lang hall, og den plasserte blomster ved foten av kongen Louis 12. I 1495 tegnet Da Vinci en skisse på noe som sies å være det første man kan kalle en slags bil, og i 2003 ble det rekonstruert et slikt objekt ut i fra hans skisse (se lenke under nettressurser til høyre).

Skisse av en slags bil tegnet av Da Vinci

I 1632 fikk Kong Gustavus Adolphus et ekstremt dyrt kabinett hvor to overdådig kledde dukker danset sammen. Ludvig den 1.fikk en rikt dekorert miniatyrvogn som hadde hester og tjenere. Når vognen kjørte over bordet og stoppet opp foran kongen, kom en liten dukke ut og neide. Dukken viste frem et skjema, så gikk hun tilbake inn i vognen og kjørte vekk.

I andre halvdel av det 18. århundre, ble Pierre Joquet-Droz (en sveitsisk urmaker) og hans sønn Henry, så berømte for sin oppfinnsomhet at Ludvig 15. og Marie Antoinette inviterte dem til seg. Blant deres oppfinnelser var en dukke kalt ”forfatteren” som kunne skrive og bevege øynene som om den kopierte en tekst. Dukken ”musikeren" som var en ung jente sittende ved en clavichord (et gammelt strengeinstrume). Hun så ut til å spille en melodi, mens hun bevegde seg til musikken. Disse dukkene ble laget i 1774 og kan sees i Museet for Kunst og Historie i Neuchãtel, Sveits. Se bilde av dukkene under nettressurser til høyre.

En av de tidligste bevarte automatiske leker i dag er fra det 16. århundre og det er en gondol fra Habsburg-samlingen som antas å være utført av Hans Schlottheim av Augsburg. Allmennheten så mest sannsynlig aldri noen av disse forseggjorte gavene. Men etter hvert som enklere mekanismer ble oppfunnet ble urverk mer vanlig å se.

I midten av 1800 tallet ble små dampmaskiner brukt til lekebrannbiler, båter og lokomotiver (se bilde 5) Men etter hvert ble disse lekene byttet ut med masseproduserte mekaniske leker som i stedet for damp hadde fjærdrevete mekanismer og tannhjul. Tannhjulet var tidligere laget i messing, men ble nå byttet ut med tinn, og produksjonen ble dermed rimeligere og leken ble tigjengelig for flere enn de velstående.

Rundt 1850 ble et viktig urmakersenter etablert i Connecticut River Valley og leketøysprodusentene benyttet seg av de teknologiske fremskrittene i utviklingen av mekaniske leker som urmakerne hadde utviklet.

For å beskrive den omstendelige tannhjulsbevegelsen av europeisk automata har man forklart at det er laget med klokkemekanisme, men det var imidlertid kun amerikanske leker som ble laget med faktiske klokkemekanismer. Lekene med klokkemekanismer ble produsert i tretti år, og så ble de for kostbare og produksjonen stoppet. To av de viktigste skaperne av slike leker var George Brown som introduserte lekene i 1860, og Edward Riley Ives, begge fra Connecticut. Blant annet så laget de en leke hvor to dukker bokser. Denne leken er fra Ives company og ble laget ca.1870. Se bilde av dukkene under nettressurser til høyre.

Etter hvert ble elektriske leker utviklet. I 1901 monterte Joshua Lionel Cowen en liten motor under en modelljernbane, som ble drevet av et batteri rundt et jernbanespor på ca.76 cm, og det elektriske tog var dermed ”født”. Den teknologiske utviklingen av bevegelige leker er fortsatt underveis den dag i dag.