Genmodifisert mat – godt nytt for helsa?

Genmodifiserte planter har vært på markedet i 10–15 år, og for noen planter, slik som soya, er over halvparten av plantene som dyrkes, genmodifiserte. Soya brukes til for eksempel matolje, melk, mel og kjøtterstatning. Hele to tredjedeler av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens. Selv om det ikke selges matvarer med genmodifiserte planter i Norge i dag, er det altså ikke usannsynlig at vi har fått i oss genmodifisert mat når vi drar utenfor landets grenser.

Forandring av dyrkingsegenskaper

Genmodifisering kan endre dyrkingsegenskapene til jordbruksplanter. Plantene kan for eksempel gjøres mer motstandsdyktige mot spesielle ugrasmidler, insekter, virus og sopp, eller tørke og frost. Slike endringer kan redusere avlingstapet og gi bøndene bedre økonomi gjennom større avlinger og bedre ressursutnyttelse. Det er først og fremst ved dyrking av mais, soya, bomull og raps at bønder nå bruker genmodifiserte sorter. De tilførte egenskapene er hovedsakelig sprøytemiddeltoleranse og insektresistens, eller en kombinasjon av disse. Det betyr at det kan sprøytes mindre fordi sprøytemiddelet er effektivt og tar ugraset, men samtidig åpner det for mer sprøyting fordi matplantene tåler det. Mindre bruk av sprøytemidler er positivt for bøndenes helse, men redusert sprøyting med bredspektrede midler over tid har ført til at andre skadegjørere vender tilbake.

Vitaminer til underernærte barn?

En viktig grunn til at interessen for genmodifiserte planter har vært stor, er potensialet for å lage planter med endret næringsinnhold. Dette har man hittil først og fremst sett på som en mulighet for land der det er dårlig tilgang på næringsrik mat. En slik plante er «Golden Rice», en ris med økt innhold av betakaroten, som kroppen bruker til å danne A-vitamin. A-vitaminmangel rammer spesielt barn og gravide kvinner og kan føre til blindhet og død. Ved å genmodifisere ris, hovednæringskilden for fattige i blant annet Sørøst-Asia, er tanken at dette ernæringsproblemet et stykke på vei kan løses. Selv om utviklingen av denne rissorten startet allerede i 1992, har det vist seg vanskelig å få plantene til å produsere nok betakaroten til at det gir en helseeffekt. A-vitaminrisen er fortsatt under utprøving og er ikke kommet på markedet ennå.

Mer av de sunne omega-3-fettsyrene?

Omega-3-fettsyrer er blant de essensielle fettsyrene som ikke produseres av kroppen selv. Altså må disse tilføres gjennom maten. Særlig har enkelte fettsyrer fra marine kilder som fet fisk vist seg å være viktige. Det kan også være vanskelig å skaffe nok av dem. For tida nedlegges det mye arbeid i å endre fettsyresammensetningen i planter slik at de blant annet får mer flerumetta fettsyrer som omega-3-fettsyrer. Disse plantene kan utgjøre viktige tilskudd for dem som ikke har tilgang på sjømat og motvirke for sterk utnytting av marine ressurser.

Bioteknologinemnda har nylig uttalt seg om en genmodifisert soyaplante som firmaet Monsanto har søkt om å få godkjent i EU og Norge. Olje fra denne soyaplanten inneholder 30 prosent av omega-3-fettsyra stearidonsyre (SDA), som ikke finnes naturlig i planten. Stearidonsyre er en forløper for den flerumetta fettsyra eikosapentaensyre (EPA), som er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer m.m., og som heller ikke finnes naturlig i soya. Andre selskaper jobber med å lage genmodifiserte planter som produserer de sunne fettsyrene direkte. Bioteknologinemnda hadde en rekke innvendinger mot søknaden fra Monsanto. Her er noen av innvendingene:

• Firmaet har ikke dokumentert helsefordeler ved soya som inneholder stearidonsyre
• Det er dårlig dokumentert at stearidonsyre i soyaolje øker mengden eikosapentaensyre (EPA) hos mennesker eller har den samme gode påvirkningen på helsa som EPA. Det finnes få kontrollerte studier for stearidonsyre.
• Omega-6-fettsyrer, som soya er en rik kilde til, fremmer betennelsesreaksjoner i kroppen, og vi får i følge en del forskere i oss for mye omega-6-fettsyrer, blant annet gjennom ferdigmat som inneholder soyaolje. Forholdet mellom omega-3 og omega-6 i soyaen var 1:6 før genmodifiseringen, mens det i soyaoljen med SDA er tilnærma 1:1, noe som i teorien skal gjøre olje fra den genmodifiserte planten sunnere.

Dette viser hvor vanskelig det kan være å vurdere genmodifiserte matvarer med påståtte helsefordeler.

Matvareallergi

Bruk av genmodifiserte planter har også blitt sett på som en mulighet for å få laget planter som gir mindre matvareallergi, fordi forskere kan endre på de komponentene i maten som matvareallergikere reagerer på. Men man frykter også at noen av de proteinene man tilfører maten for at de skal bli motstandsdyktige mot insekter, kan forsterke allergiske reaksjoner. Noen kan dermed få forsterket allergiske reaksjoner mot maten som spises sammen med for eksempel genmodifisert mais. Disse antakelsene er basert på forsøk man har gjort i mus med de proteinene som er tilført plantene for at de skal bli motstandsdyktige mot insektene.

Genmodifiserte tomater

En av de første genmodifiserte plantene som var laget for forbrukeren, var tomaten Flavr Savr, som ble markedsført i andre halvdel av 1990-tallet. Den var genmodifisert slik at den ikke modnet så raskt som andre tomater. Den kunne høstes senere, og mange mente at den dermed hadde en bedre smak. Disse tomatene er ikke lenger på markedet. Grunnen er først og fremst at avlingene var for små, og at produsentene dermed tjente for lite.

Genmodifisert potet
Til nå har de plantene som det er søkt om godkjenning for, ikke vært spesielt viktige matplanter for norske bønder, men nå er en type genmodifiserte poteter med endret innhold av stivelse godkjent i EU. Stivelsen skal brukes i papirindustrien, og restprodukter kan brukes i for eksempel dyrefôr. Spørsmålet er: Vil en slik plante, som er mer interessant for norske bønder, øke presset om å ta i bruk genmodifiserte matplanter i Norge?

Det er også utviklet en potet som inneholder mindre av aminosyren asparagin. Når næringsmidler som inneholder mye asparagin varmes opp, produseres det kreftfremkallende stoffet akrylamid. Dette skjer for eksempel ved produksjon av pommes frites og potetgull. I den genmodifiserte poteten er to gener som er involvert i aminosyresyntesen, skrudd av. Dette kan gjøre det mulig å minske mengden av akrylamid i sluttproduktene.

Føre-var-prinsippet

Når vi diskuterer genmodifiserte planter, er det ikke bare et spørsmål om hvilken virkning plantene har på oss som spiser dem. Vel så viktig er spørsmålet om hvilken risiko det kan være for miljøet å dyrke genmodifiserte planter. Hvis en plante som er genmodifisert for å tåle et bestemt ugrasmiddel, sprer seg lett og kan krysse seg med ville slektninger, kan dette føre til at bøndene etter hvert får større problemer med ugrashåndteringen enn før. Bonden kan dermed bli tvunget til å bruke mer ugrasmiddel, eller andre og mer skadelige kjemikalier. For forbrukeren kan dette i sin tur innebære flere rester av plantevernmidler i maten. Planter som er genmodifiserte for å produsere en insektgift som skal drepe bestemte insekter, kan også være skadelig for andre insekter og dyr som ikke ødelegger avlingen og samtidig har viktige oppgaver i økosystemet. Disse plantene kan for eksempel skade larvene til sjeldne sommerfugler.

Det kan være en risiko for at genmodifiserte planter overfører de nye egenskapene til beslektede, viltvoksende arter gjennom uønsket kryssing. Risikoen for slik spredning er størst i de tilfellene der de genmodifiserte plantene og ville slektninger sprer pollen over lange strekninger. I Norge vil det være slik risiko ved utsetting av for eksempel genmodifisert raps. For andre kulturplanter, som mais og potet, er det mindre fare for spredning via luft.

Bruk av genmodifiserte planter kan på sikt redusere mangfoldet av planter. Dette kan bli en trussel mot matsikkerheten.

Planter som vaksiner

Dersom forskere får til å produsere vaksiner i frukt eller andre deler av planter, åpner det seg nye muligheter for å ta vaksiner ved å spise en frukt. Det er gjort forsøk med vaksiner i bananer, tomater, potet, salat og gulrøtter, blant annet mot kolera, hepatitt B og miltbrann. Hensikten med disse vaksinene er at de skal være billigere å produsere og at man ikke skal være avhengig av kjøle-fasiliteter for lagring. Hvis vaksinen skal spises, slipper vi også bruk av sprøyter. I slike vaksineproduserende planter har det imidlertid vist seg vanskelig å få selve vaksinene uttrykt i passende og stabile mengder. Mer aktuelt er det derfor å produsere vaksiner i genmodifiserte planter, utvinne dem og gi dem på samme måte som andre vaksiner. Fordi det er en fare for at en vaksineproduserende plante kommer over i matproduksjonskjeden, er det bedre å bruke ikke-spiselige planter som tobakk, eller dyrke plantene under streng kontroll i drivhus.

Genmodifisert laks og gris
Tekst: Tage Thorstensen, Bioteknologinemnda

Det finnes per i dag ingen genmodifiserte dyr som er godkjent til matproduksjon, selv om mange forskningslaboratorier jobber med å utvikle slike dyr. Eksempler på dyr som utvikles eller venter på godkjenning, er griser som inneholder omega-3-fettsyrer og kyr som er resistente mot kugalskap. Genmodifiserte dyr som er beregnet til matproduksjon, kan imidlertid ganske snart bli å se på markedet. Bioteknologiselskapet Aquabounty har en søknad om genmodifisert laks til vurdering hos det amerikanske mattilsynet (FDA), og det forventes at det tas en avgjørelse denne høsten. Denne laksen er genmodifisert slik at den vokser mye raskere enn vanlig laks og kan slaktes etter 16 til 18 måneder i stedet for etter 3 år som vanlig laks. Laksen, kalt AquAdvantage, vil ikke bli større, den vil bare nå slaktevekten raskere enn tradisjonell laks. For å få til en slik rask vekst, har laksen fått satt inn et gen for et veksthormon fra en annen type laks, og et gen fra ålekvabbe som gjør at den spiser jevnt hele året i stedet for bare på våren og sommeren. Fordelen med raskt voksende laks er at mer laks kan produseres på kortere tid og dermed blir den økonomiske gevinsten større for produsenten. Produsenten argumenterer også med at denne typen rasktvoksende mat er viktig for å dekke det økende matbehovet i verden som følge av befolkningsveksten. Selv om det er mange fordeler med rasktvoksende mat, er det også potensielle helsemessige og miljømessige farer som må vurderes før en eventuell godkjenning. For å hindre utilsiktet spredning av laksen og for å ikke forurense havet, er laksen gjort steril og holdes i dammer i innlandet.

En annen søknad som er inne til vurdering hos FDA, er den genmodifiserte grisen Enviropig. Den har fått satt inn gener fra mus og bakterien E. coli slik at den kan produsere et enzym som gjør at den kan bryte ned fosfor i plantemateriale og dermed ta det opp i kroppen. Grisen trenger dermed færre tilsetninger i maten og skal være mer miljøvennlig siden den slipper ut mindre fosfor gjennom avføringen.