Skolehage som undervisningsmetode

I dag er skolehagene en læringsarena som kan gi elevene naturglede, et sted der vi kan fokusere på elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og plantelivet, samt engasjere seg i naturvern og miljøarbeid. Der kan vi komme inn på mange fag i kunnskapsløftet og gi dem en praktisk og utøvende dimensjon.

Mange har i dag fått så stor avstand fra naturen at naturfagsundervisningen som skulle støtte opp om og forklare prosesser i naturen, som før var alminnelig kjent, nå blir abstrakt teori. Takket være naturprogrammer på TV kjenner elevene ofte bedre til kokospalmer og kenguruer enn hodekål og høner. Skolehagen er en erfarings- og opplevelsesarena der vi kan bygge en bro mellom teori og praksis med utgangspunkt i lokale forhold.

Kan vi lese oss til å ta opp poteter? Å jobbe med jorda er en handlingsbåren kunnskapsoverlevering som er levende, konkret og ekte.

I den senere tid er det fokusert mye på årsakene til frafallet i videregående skole, særlig av gutter på yrkesfag. At den teorien som det undervises i der oppleves som virkelighetsfjern, er av mange trukket fram som en forklaring. Jeg mener det er viktig at det under hele utdanningsløpet praktiseres en nær kopling mellom det utøvende livet og det teoretiserte. Vi lærer best gjennom levende, konkrete og ekte situasjoner i en virkelighetsnær skole. Å se sammenheng og mening er avgjørende for forståelse. Dersom eleven ikke har grunnleggende kunnskaper om og erfaringer i naturen, hvordan kan vi da tro at elevene blir flinke i naturfag? Det som læres i en skolehage er virkelige erfaringer med levende liv, der det skapes ekte produkter som viser vår plass i den virkelige verden. Undervisning knyttes ofte opp til forklaringsmodeller.

Mange lærere tror at skolehage betyr et tillegg til den vanlige undervisningen, men i realiteten er den en av våre beste læringsarenaer, som derfor letter undervisningen. Det er heller ikke noe problem å bruke undervisningsplanene for å begrunne bruk av tid i en skolehage. I tillegg til de rent naturfaglige er mat og helse og daglig fysisk aktivitet gode begrunnelser. Glem heller ikke kravet om tilpasset opplæring. Elever lærer på forskjellige måter og har forskjellige evner, og skolehage appellerer til ulike sider hos elevene. Integreringsperspektivet bør også vektlegges, og at at elevene får opparbeide seg erfaring i bruk av redskaper, det vi kaller håndlag eller samspillet mellom hode og handling, og jeg tror det er viktig å starte tidlig.

For å si det med skolehagens første bestyrer (1911-1923), Henrik Solheim:
”Skolehagen er den ideelle skolestue – en friluftsskole. Vi har her det felt som, rett utnyttet, kan bli skolenes beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen”.

Kraft, oppdagertrang, spenning og glede er utmerket pedagogikk

Basisbehov
For at barn skal utvikle seg til positive og kreative mennesker trengs en grunnleggende trygghet. Vi har alle et behov for å finne vår plass i det store samspillet. En slik trygghet er å ha forståelse for hvordan basisbehovene dekkes. Av basisbehovene er kanskje næringsbehovet det aller viktigste. Hver generasjon må ha innsikt i hvordan mat produseres. Dette er faktisk en grunnkunnskap i alle sivilisasjoner og en forutsetning for alt liv. Denne kunnskapen er nå i ferd med å bli forbeholdt små grupper i samfunnet. Dette er urovekkende ikke bare i et beredskapsperspektiv, men også viktig for å forstå vår sivilisasjon.

Som det heter i Bondesangen: ”all kultur er dyrken, først og fremst av jord”. Det er viktig å formidle at hele vår kulturhistorie består av samspillet med naturen. Det er denne forståelsen av samspillet med naturen skolehage dreier seg om. For hvert pust bytter vi atomer med omgivelsene. Vi er ikke tilskuere, men en del av det store kretsløpet. Dette gir oss en mulighet til å se på jorden som en levende helhet. Skolehage er et middel for elevene til å forstå sin lille brikkes plass og muligheter. Noen trekk fører til positive virkninger, andre til negative, men alle trekk har betydning.

Allerede i 1865 skrev professor ved Botanisk have i Oslo, F. C. Schübeler, i boka ”Kjøkkenhaven, Norges almenskolelærere tilegnet”:

”Ved hver almueskole bør der være en have, for at barnet så tidlig som mulig kan bli fortrolig med naturen, hvis virkning på det åndelige liv i stor mon kan klares ved hjelp av vækstlivet. I skolehaven lærer barnet at iagttage den seg alltid forandrende natur og får her på en næm måte et grunnlag for den i vår tid uundværlige naturkunnskab. Dette er ikke en død eller ufruktbar byrde, og da det lærte til like er opplevet, vil det også lett minnes, men ikke lett glemmes. Med få ord sagt er dette hovedøyemedet med en skolehave.”

Å herme, imitere og overta mønstre er en effektiv måte å lære på for alle elever.

Skolehagene i Oslo
Utdanningsetaten i Oslo har drevet skolehage i over 100 år og gir i dag et omfattende tilbud til de skoler som ønsker å satse på skolehage. Tilbudet består bl.a. i å kurse lærere, skaffe dyrkningsareale, praktisk tilrettelegging, driftsmidler og visning av demonstrasjonsfelt. Det er utarbeidet et enkelt opplegg som kalles ”Miniskolehagen”, der læreren kan få hjelp til å drive en skolehage uten mye forkunnskaper. Det arbeides nå også med en egen idéperm til bruk i skolehagen for aktivitetsskolen (SFO).

Visjon for videreutvikling av Oslos skolehagesatsing:

• Å utvikle Geitmyra skolehage til et besøks- opplevelses- og erfaringssenter for økologi, særlig rettet mot skolene
• Å utvikle Geitmyra skolehage til et kompetansesenter for skolehagevirksomhet
• Å utvikleskolehagene til et attraktivt uteområde – sommer som vinter - for skolene i nærområdene i satsingen på daglig fysisk aktivitet
• Å utvikle Aktivitetsskolen (SFO) til å satse på skolehage

Er det tyngre å løfte sist? Fysiske lover kan praktiseres og samhandling oppøves.

I dag framstår skolehagene som små og store opplevelsesoaser, et sted for variasjon og avkopling fra den vanlige skolehverdagen. For å sette i gang med skolehage er det en stor fordel om det er flere lærere på den enkelte skole som ser dette som en god undervisningsmetode, slik at det dannes et fagmiljø. Støtte fra skoleledelsen er også viktig. Det kreves ikke så store investeringer, men et lite hjørne med dyrkningsjord, noen frø og litt interesse.

Nasjonalt kompetansesenter
Det arbeides nå med et initiativ til å etablere et nasjonalt kompetansesenter for skolehage i samarbeid med Naturfagsenteret. Da ønsker vi å etablere et utprøvningsfelt, tilsette fagpedagogisk personale og utvikle nettbaserte tjenester for å øke kompetansenivået til lærerne over hele landet, samt utvikle pedagogisk materiell og holde kurs. I regi av Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås er det også et etterutdanningskurs som heter ”Fysisk aktivitet og mat. Økologiske skolehager og bærekraftig undervisning”. Kurset gir 15 studiepoeng.

I stedet for at skolehage framstår som en anakronisme, så har vi her en fantastisk mulighet som gir denne aktiviteten en viktig plass i fremtidens undervisning. Bruk mulighetene dette gir og la elevene høste ikke bare grønnsaker og frukt, men viktige erfaringer, kunnskap og gode minner.

Fra jord til bord. Dette setter ting i sammenheng og skaper mening.