En smak av vår!

En av vårens virkelige delikatesser er meldestokk. En grågrønn og uanselig ugrasplante med en deilig smak som absolutt kan konkurrere med spinat, og som attpåtil inneholder både viktige mineraler (jern) og vitaminer (A og C).

Meldestokken er ikke blant de første plantene som spretter opp om våren, så litt tålmodighet er påkrevet, men den er vel  verd å vente på. Meldestokk (Chenopodium album) tilhører en stor og artsrik plantefamilie, Meldefamilien (Chenopodiaceae), der vi også finner andre nytteplanter, bl.a. beter og spinat. Den har også mange ville slektninger og alle de ville meldeartene er spiselige. De som ellers blir ansett som de beste er stolthenrik (også kalt hagemelde) og svinemelde.Meldestokk er en plante som er sterkt knyttet til jordbruket og slik har spredt seg til hele landet. Lokalt har den fått en rekke navn som v iser at folk har lagt merke til plantenes forkjærlighet for fet, god og næringsrik jord, f.eks møkkastokk, møkkstokk, lortstamp og gørrmell.   Det er bare få historier eller gamle tradisjoner knyttet til planten.  Noen steder har den blitt brukt i suppe og andre steder har folk gitt den til høns og griser. Under annen verdenskrig ble det et oppsving i bruk av ville matplanter. Butikkene hadde ikke mye å tilby, det var rasjonering og ikke lett å skaffe ingredienser til god mat. For mange ble de ville plantene en løsning, men dette ble likevel sett på som krisemat av de fleste. I vårt overflodssamfunn har vi oppdaget at planter som meldestokk langt fra er krisemat, men et herlig innslag i kosten som vi ikke kan kjøpe i butikken.  Derved opphøyer vi meldestokken til en litt eksklusiv delikatesse som ikke hvem som helst kjenner til og kan skaffe seg. Og i tillegg er den God, Grønn og Gratis!

Illustrasjon av Dagny Tande Lid som viser en meldestokk

Beskrivelse av planten
Vanligvis ca 20 cm høy (men den kan bli 40 cm!),  grågrønn farge med en litt  melaktig overflate. Dette skyldes at overflaten er dekket av små, grynaktige oppsvulmede hår som lett faller av. Stengelen er rett med blad og små forgreninger som kommer parvis. Bladene  er  avrundete  med  små  innskjæringer.  Blomster ser vi ikke uten grundige studier av sideskuddene og toppen på godt utviklede planter, for de har omtrent samme farge som resten av planten og er ganske uanselige. De små plantene er de beste til mat.

Litt om voksestedet
Meldestokk trives best på fet, god jord og vokser gjerne i nyanlagte plener, bedene i kjøkkenhagen og i åkre. En komposthaug eller annen jordsamling er også et sted den trives. Vær på utkikk etter steder der det er bar jordoverflate. Meldestokk trives ikke i tett vegetasjon og taper i konkurransen der. Som alltid når vi høster ville planter gjelder det å finne frem til voksesteder uten for mye støv og skitt og som ikke er sprøytet med ugrasmidler og andre giftstoffer.

Høsting og forberedelse til bruk
Når vi høster,  er det godt å ha en saks og rett og slett klippe av planten rett over bakken. Jeg synes det er enklere enn å bruke en  kniv.  River  vi  opp  hele  planten  får  vi  lett  mye  ekstra  jord med som vi så må streve med å bli kvitt. Legg plantene i en kurv eller pose og ta dem med hjem. Legg dem i vasken med kaldt vann slik at de blir kvitt alt støv og skitt. Neste trinn er å rense fangsten. Ta hver enkelt plante og sjekk den. Fjern visne blad og blad med insektangrep (de har gjerne brunlige flekker).  Trekk hånden oppover stengelen, mens du røsker av blad og forgreninger. Knip av toppen og legg den sammen med bladene. På unge planter kan vi bruke hele planten, på eldre og grovere planter kaster vi stilkene, fordi de ofte blir for harde og seige.

Pl@nteInfo is published by Aarhus University, Faculty of Agricultural Sciences (FAS) and Danish Agricultural Advisory Service (DAAS).

Hva kan vi bruke meldestokken til?
Mine  favoritter  er  meldestokkstuing  og  pai  med  meldestokk, men det finns mange muligheter.

Meldestokkstuing
Lages av hvit saus med knapt en liter renset meldestokk.

• Forvell meldestokken; Kok opp vann, ha meldestokken oppi og la det koke opp igjen. Hell av vannet, ta vare på litt i en kopp.
• Lag hvit saus: Smelt 1 ss margarin i en kjele og rør inn 2  ss  hvetemel. Spe  gradvis med ca 4 dl  melk, erstatt evt  noe av  melken med vann fra  forvellingen. Tilsett litt (ca ¼-1/2  strøken teskje) buljongpulver. La sausen
  koke opp.
• Tilsett meldestokken og la sausen koke i 3-4 minutter på svak varme. Smak til med salt og pepper og evt. muskatnøtt. Dette smaker deilig til all slags røkt mat, f. eks.  røkt  svinekam, sommerkoteletter, spekemat, pølser og grillmat. Det kan sikkert brukes til mye annet også, så prøv deg fram.

Pai med meldestokk og skinke

• Lag en paideig av 100 g margarin og 150g hvetemel, ca 1,5 ss vann og 1 ts salt. En food processor gjør jobben på et øyeblikk. La deigen hvile i kjøleskap minst en time, gjerne natten over. Ta den ut i god tid før utkjevling.
  Kjevl ut og kle en paiform (24-26 cm). Formen trenger
  ikke være smurt.
• Forvell ca 1 liter renset meldestokk. Hell av vannet. Hakk eller klipp opp meldestokken litt og ha den i paiskallet.
• Hakk løk og en paprika og stek til løken er blank. Fyll dette i paiskallet sammen med 100–200 g kokt skinke i biter, gjerne hamburgerrygg.
• Visp 3 egg lett sammen med 3 dl fløte eller fløtemelk, tilsett ca 1 ts salt, litt  pepper og muskatnøtt og hell over.
• Dryss over rikelig med revet, gul ost. Stekes midt i stekeovnen  ved  ca  200  grader  i  30–40 minutter. Server gjerne med en salat og litt godt brød. Velbekomme.

Vil du lese mer om ville matplanter og alt det gode vi kan lage av dem, anbefaler jeg:
Anna-Elise Torkelsen: i den grønne gryte…” , J.W. Cappelens Forlag AS 2003 (ISBN 82-02-23006-3). (Tidligere utgaver på NKS Forlaget og Landbruksforlaget, i biblioteker og antikvariater)