Diskusjon langs en linje

To elever kan ikke ende opp på samme sted, så de må diskutere med sidemannen for å klargjøre eget standpunkt. Aktiviteten kan gjøres med en større gruppe eller en hel klasse.

De første gangene elevene gjør aktiviteten, kan det være greit å holde seg til et kjent emne. Gruppen kan også bruke et ikke-naturfaglig emne helt i starten for å etablere hva aktiviteten handler om – som for eksempel «Jeg liker å se TV-programmet Newton.» Elevene diskuterer og argumenterer seg fram til sin posisjon langs linjen. Forslag til spørsmål (disse spørsmålene er prøvd ut av Bridget Holligan og hennes kolleger i Science Oxford):

• Ingen har rett til å få vite detaljer om din genetiske «makeup» mot din vilje.
• Utstyr til genetisk testing for vanlige sykdommer som cystisk fibrose bør være tilgjengelig over disk i apotek.
• Folk som er disponert for alvorlige sykdommer som Huntingtons, bør ikke få lov å få barn. De bør få adoptere isteden.
• Jeg mener at verden ville vært et bedre sted dersom radioaktivitet aldri hadde blitt oppdaget.
• Jeg tror at global oppvarming er det største problemet for menneskeheten.
• Jeg tror at månelandingene var juks.

Her ser vi hvordan "Diskusjon langs en linje" ble brukt av Bridget Holligan i en samling ved Science Oxford. Elevene stiller opp langs en linje hvor de skal plassere karakteristika og betingelser som 'Intelligence', 'Musical Ability' og 'Cystic Fibrosis' i et kontinuum fra 'Completely Genetic' to 'Completely Non-Genetic'.

Når elevene har diskutert seg fram til hver sin posisjon, kan læreren be enkeltelever om å forklare hvorfor de har valgt denne posisjonen. Aktiviteten kan gjennomføres som en del av introduksjonen før arbeidet med et nytt emne starter eller som en oppsummering på slutten av emnet. I oppsummeringen vil vi kunne se om forståelse og holdninger har endret seg som en følge av kunnskapsbyggingen i klassen. Vil meningene i klassen polarisere seg eller vil de fremstå som et jevnt kontinuum fra enig til uenig? Kanskje endres eller skjerpes elevenes mening gjennom diskusjonene i selve aktiviteten fordi de blir presentert for ny informasjon eller nye synspunkter?

Bildet viser hvordan elevene også kan lage linjen ved hjelp av kort mens de arbeider og diskuterer i grupper istedenfor at alle elevene stiller seg opp langs en linje og diskuterer seg fram til plassen sin. I denne oppgaven diskuterte elevene hvem de ville fortelle det til (for eksempel venner, familie, legen, forsikringsselskapet, skolen osv) hvis de hadde valgt å tillate innsyn i opplysninger om sin egen genetiske profil.

Kommentar
Bridget Holligan har også utviklet aktiviteten på forskjellige måter, for eksempel ved å gi elevene rollekort, eller kort som representerer ulike karakteristika eller betingelser. Da bruker eleven kortet sitt som utgangspunkt for å diskutere med klassekameratene og finne kortets plass langs linjen.

Aktiviteten kan også gjøres i små grupper. Elevene lager da linjen ved hjelp av kort. De diskuterer seg fram til kortenes plassering langs en linje.