Rollespill og argumentasjon

Bruk av rollespill gir en god støttestruktur til elevene (og læreren) når de skal lære seg etisk refleksjon og argumentasjon i naturfaglige emner. Ved å skape en fiktiv, men reell, situasjon, gjerne ilagt en tidsbegrensing, bidrar læreren til driv og mening i debatten. Elevene lever seg lettere inn problemstillingen og engasjeres på en personlig og empatisk måte.

I et rollespill om gentesting av et ufødt barn, utspant seg følgende dialog på en videregående skole.

Gro (mor): Det er best å vite…

Tor (onkel): Men det er ikke alle sykdommer man kan gjøre noe med, så da er det ikke noe vits i at ungen går rundt og tenker på det. Og kanskje er det littegrann dumt for oss også?

Vegard (far): Ja, da burde vi heller vente til de finner en behandling.. Det hjelper ikke å ta sorgene på forskudd.

Gro: Vi tar ikke sorgene på forskudd, men heller forholdsregler.

Vegard: Man kan ta slike tester senere i livet, men hvis du gjør det nå, får du utbrodert hele den genetiske koden til barnet før hun er født. Det er så drastisk.

Tor: Jeg håper bare at det ikke ødelegger noe for barnet. Tenk for eksempel hvis hun søker på en jobb senere: ”nei, du er disponert for det…”, og så får hun ikke jobben, og…

Barbro (bestemor): Det kan jo være en fordel å finne ut om barnet kan få noen varige sykdommer..

I dette rollespillet spiller elevene en familie som skal ta stilling til om de skal genteste sitt ufødte barn. Til hver rolle hører det et rollekort hvor ulike opplysninger er gitt. Elevene får ikke oppgitt ferdige holdninger og meninger, men et utgangspunkt for diskusjon. Hele klassen blir inndelt i grupper og alle spiller samtidig, altså er det ikke publikum til stede.

Elevene i eksempelet over la mest vekt på å diskutere de involverte etiske emnene, som plikt og rett til å vite eller ikke vite osv. Naturvitenskapen som var involvert ble lite berørt direkte. En interessant observasjon var imidlertid at da det ble klart at det ufødte barnet med stor sannsynlighet har en av sykdommene det testes for, økte behovet for ren faktakunnskap som sykdomsforløp og nedarving. De etiske betraktningene endret også perspektiv når kunnskapen om arveforholdene ble kjent. Blant annet ble det større fokus på plikten til å informere sine barn. På denne måten ser vi at den etiske argumentasjonen henger sammen med forståelsen av det naturvitenskapelige grunnlaget for diskusjonen.

Vi kan sikre at ulike syn og dermed ulike argumenter, kommer fram i diskusjonene ved å legge ulike opplysninger inn i rollekortene. Gro er opptatt av å vite mest mulig om barnet, Vegard er redd for å få vite at det feiler barnet noe, Barbro er opptatt av hva som er best for familien osv. I tillegg får Gro vite at de må bestemme seg samme kveld om de vil genteste barnet eller ikke. Dette fører til en variert og fokusert debatt.

Etter rollespillet har elevene en felles opplevelse og forståelse av situasjonen. De har levd seg inn i rollene med empati, og de er svært ivrige etter å få dele sine erfaringer. Dette gir godt grunnlag for en felles oppsummering, og læreren kan nå lede en klassesamtale om hva som var det naturvitenskapelige grunnlaget for diskusjonen og hvilke etiske argumenter som ble brukt. Lærerens rolle i oppsummeringen er helt nødvendig for å sikre elevenes forståelse av sammenhengen mellom det naturfaglige innholdet, god argumentasjon og rollespillsituasjonen.