Antistoffer – struktur, funksjon og produksjon

Struktur

Antistoffmolekylet. Ill. K. Toverud

Antistoffmolekylene er bygd opp av en eller flere grunnenheter. Hver grunnenhet er formet som en "Y" og består av to identiske tunge kjeder (450-550 aminosyrer) og to identiske lette kjeder (111-117 aminosyrer) som er bundet sammen. Hver ende av gaffelen på antistoffet utgjør et bindingssete for en epitop på et antigen. Ett antistoff kan dermed binde minst to antigen av samme type. Det finnes millioner forskjellige varianter av bindingsseter på ulike antistoff, og de kan derfor gjenkjenne og binde seg til et enormt spekter av ulike antigener.

Funksjon

Antistoffene kan ikke direkte ødelegge mikroorganismer eller andre fremmede substanser, men de kan hindre en del antigener i å utøve sin funksjon, og "avmerke" mikroorganismer for spesielle dreperceller. De kan f. eks. binde seg til bakteriegifter og hindre dem i å ødelegge følsomme celler, og de kan binde seg til enkelte typer virus og hindre dem i å trenge inn i og ødelegge celler. På grunn av antistoffenes "Y"-form kan de også danne store komplekser med antigener som så blir spist og nedbrutt av makrofager. En annen viktig funksjon til antistoffene er å forsterke det uspesifikke immunforsvaret.

Produksjon

Antistoffene produseres og skilles ut av plasmaceller som utvikles fra B-lymfocyttene i immunforsvaret. Når et antigen kommer inn i kroppen, gjenkjennes epitopen av antistoffer i cellemembranen på B-lymfocytter. Dette fører til at B-lymfocyttene deler seg og danner to typer celler; plasmaceller og hukommelsesceller. Plasmacellene begynner å produsere og skille ut store mengder antistoffmolekyler med bindingsseter som gjenkjenner antigenepitopen. Plasmacellene dør etter få dager med antistoffproduksjon, mens hukommelsescellene kan leve videre i måneder og år. Neste gang det samme antigenet kommer inn i kroppen, vil det derfor være mange flere B-lymfocytter som gjenkjenner antigenet og antistoffproduksjonen kommer raskere igang.

Antistoffproduksjon. Ill K. Toverud

Kommersiell produksjon

Antistoffer brukes hyppig i medisinsk diagnostikk og i immunologiske påvisninger av proteiner. Spesifikke antistoff som gjenkjenner bestemte deler av et spesielt protein, f. eks. et hormon, produseres ofte ved å injisere det aktuelle antigenet inn i et pattedyr som kanin eller mus. Antistoffene som dyret produserer isoleres og renses fra blodet til dyret.

Polyklonale antistoff er en blanding av ulike antistoff som gjenkjenner flere ulike epitoper på et antigen. Antistoff som renses fra blod er polyklonale.

Monoklonale antistoff gjenkjenner kun en bestemt epitop på et antigen, og kan produseres ved å isolere og udødeliggjøre den enkelte B-lymfocytten som lager det aktuelle antistoffet.