Muntlig eksamen – med like vilkår for alle?

Unntaket fra en slik ordning har privatistene som i tillegg testes med én 2-timers skriftlig flervalgsprøve. Slik eksamensformen i naturfag framstår i dag, er det bare muntligheten som er felles i vurderingen av elevene til eksamen. Dersom eksamensformen skal gi en valid vurdering av elevenes kompetanse i faget, må det snarest innføres en eksamensmetodikk som sikrer karaktersettingen av elevene, men somogså ivaretar handlingsrommet til den autonome lærer.

Usikkerhet rundt eksamensformer

Med innføringen av Kunnskapsløftet (LK06) heter det i naturfagplanen under Vurdering i faget både for ungdomstrinnet og Vg1:

”Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.”

Gjennom kursing av lærere på temaet muntlig eksamen i naturfag framkommer det ofte mye usikkerhet rundt eksamensformen vi har i dag. Usikkerheten, slik det blir uttrykt, skyldes uklare og til dels manglende retningslinjer for selve gjennomføringen
av eksamen, forståelsen av hvordan eksamensformen skal måle elevenes kompetanse i faget og hvordan de ulike kompetansemålene skal tolkes. Det kan derfor være av betydning å se nærmere på noen sider ved gjennomføringen og vurderingen av elevene til muntlig eksamen i naturfag:

1. Får alle elevene som er oppe til muntlig eksamen i naturfag de samme rammene til å formidle sine kunnskaper og ferdigheter i faget?
2. Kan elevene være trygge på at eksamensformen i naturfag representerer et nasjonalt vurderingsfellesskap som ivaretar elevenes rettigheter?

På vegne av elevene burde svaret på spørsmålene være et klart ja, men dessverre er det ikke slik. Alle de ulike ordningene vi har i dag og som gjennomføres innenfor rammen av muntlig eksamen i naturfag, gjør dette umulig. I dag avvikles eksamen med og uten forberedelsestid, med og uten forutgående veiledning, individuell- eller gruppeeksamen bare for å nevne noen. Med så mange ulike ordninger kan vi ikke si at elevene får de samme betingelsene til å kunne formidle sin kompetanse i naturfag ved eksamen, men likevel tolkes og brukes eksamensresultatene på samme måte.

Uklare rammer

Det er vanskelig å forstå hvordan vurderingen av elevenes kompetanse kan ha høy validitet¹ med så ulike rammer rundt eksamensavviklingen. Dette er i sterk kontrast til den forståelsen og betydningen som legges i karakteren elevene får til eksamen. Verken rammene for gjennomføringen av eksamen eller vurderingen av elevenes kompetanse i faget har en slik standard at elevenes rettssikkerhet er ivaretatt. Det må snarest innføres en standardisering av eksamensformen til beste for eleven og elevens rett til god vurderingspraksis i skolen generelt og ved eksamen spesielt.

Muntlig eksamen forholder seg til to grunnleggende forhold:

1. Elevene skal eksamineres og vurderes etter kompetansemålene
2. Eksamen skal ha direkte sammenheng med det faglige arbeidet og vurderingen som er drevet i klassen eller gruppen gjennom opplæringsperioden.

Dette er to helt ufravikelige prinsipper, og peker på lærerens betydelige ansvar lenge før en eventuell muntlig eksamen skal gjennomføres. Forholdene over gir absolutt ingen garanti for en rettferdig eksamensform. Eleven skal altså ikke måles i forhold til andre elever eller arbeidsformer som ikke har vært benyttet gjennom opplæringen.

Observasjoner

Som observatør til muntlig eksamen i naturfag Vg1 ved tre videregående skoler i Oslo og én videregående skole i Akershus våren 2007, kan jeg bare understreke at det eneste som var felles for gjennomføringen av eksamen i naturfag, var eksamensformen – muntlig; med andre ord at elevene måtte uttrykke seg muntlig foran en eksaminator og en sensor.

”Utarbeidet og sensurert lokalt” må nødvendigvis føre til en variasjon i gjennomføringen av eksamen. Selv de få observasjonene det her refereres til, viste betydelige forskjeller i gjennomføringen, noe som igjen fikk konsekvenser for vurderingen av elevenes kompetanse i faget. Eksamensordningen skaper ulikheter og bidrar til å opprettholde usikkerheten innenfor eksamensformen² framfor å harmonisere den.

For å sikre en eksamensordning som både ivaretar intensjonene i faget og en god vurderingspraksis av elevenes kompetanse, har noen skoleeiere tatt et grep og gitt sentrale retningslinjer for omfanget og strukturen ved muntlig eksamen i naturfag. Det skal være 48 timer forberedelse på et oppgitt tema, eksaminasjonen skal vare inntil 45 minutter3 (vgs) siden det skal være et praktisk innslag under eksaminasjonen. Ordningen ser ut til å bre om seg, og den gjennomføres som forsøk ved flere skoler rundt om i landet, til tross for at eksamen med lang forberedelsestid ikke er evaluert. Fortsatt er det slik at de fleste av landets skoler står fritt i valg av rammen rundt selve eksamen, bare forberedelsestiden er minimum 30 min og maksimun 48 timer og det er praktisk innslag under eksaminasjonen. På henvendelse til Utdanningsdirektoratet får en opplyst at det ikke vil komme noen presiseringer mht gjennomføringen av muntlig eksamen i naturfag utover det som er gitt i dag.

Observasjonene av muntlig eksamen i naturfag med modellene kort forberedelsestid (tradisjonell eksamensform) og lang forberedelsestid (til utprøving ved flere skoler) viste store forskjeller i hvordan elevenes kompetanse kom til uttrykk og hvordan vurderingen blir preget av eksamensordningen.

Gjennom observasjoner av 16 eksamenskommisjoner var det to forhold som særlig pekte seg ut som interessante:

1. Vurderingen av elevenes kompetanse vs eksamensordningen
2. Endringer i fagets innhold som en konsekvens av eksamensordningen

I de tre Osloskolene som deltok i denne observasjonen, hadde alle elevene 48-timers forberedelse, mens elevene i Akershus hadde 30 minutters forberedelse. Felles for skolene var ordningen muntlig med ”praktisk” innslag under eksamen. Det som varierte mye, var i hvilken grad elevene hadde ansvar eller tok ansvar for regien under eksaminasjonen. Osloskolene hadde avsatt en ramme på 10 til 15 minutter til elevenes egen faglige presentasjon, individuelt eller i gruppe. På skolen i Akershus, med 30 minutters individuell forberedelse, hadde elevene ingen forberedt presentasjon som innledning til sin muntlige eksamen. Elevene her fikk tilbud om selv å bestemme rekkefølgen av temaene som var trukket til eksamen.

Eksamensvalg avgjør fokus

Ved gjennomføringen av eksamen med lang forberedelsestid ble det lagt mye vekt på å vurdere elevenes evne til formidling og valg av innhold i forhold til problemstillingen. Det ble lagt mindre vekt på å vurdere innholdet i forholdet til målene i lærerplanen.
For å si det enkelt: med lang forberedelse kan det se ut som elevens faglige kompetanse kommer mindre i fokus enn evnen til formidlig – ”emballasjen blir viktigere enn innholdet”. Med denne ordningen legges det mer vekt på generell allmennkunnskap der elevene trekker sammenligninger og gjør vurderinger som ikke
er direkte knyttet til faglig kompetanse i naturfag.

Valg av eksamen med lang forberedelsestid kan føre til at undervisningen i naturfag får et annet innhold enn intensjonen i læreplanen. Naturfagets egenart kan ved de nye eksamensformene fort bli endret til et samfunnsfag med naturfaglig innhold. Skal
vi fortsette med muntlig eksamen i naturfag, må det utvikles en eksamensform som gir en rettferdig vurdering på tvers av landet og som måler elevens faglige kompetanse i naturfag både ut fra målene i læreplanen og grunnleggende ferdigheter.

_________

¹ Validitet kan sies å være summen av evidens for og konsekvensene av tolkning og
bruk av eksamensresultatene. Reliabilitet er et uttrykk for hvor fri en vurdering er
for tilfeldige feil. Tilfeldige feil reduserer hvor konsistent elevene vurderes fra gang
til gang, siden tilfeldige feil påvirker elevenes resultater på ulike måter.

²Sensorordningen kan på ingen måte sikre høy validitet og god reliabilitet, da
det her er snakk om lojalitetsproblemer og emosjonelle utfordringer i relasjonen
eksaminator og sensor.

³Der første del, ca 7 minutter, går med til elevenes eller gruppas egen presentasjon
av et oppgitt tema.