1. Gå sammen i grupper. Kjenn på det harde inni kroppen din. Undersøk og samtale om hvor det er lett å kjenne knokler. Hvor er skjelettet bøyelig? Her er begreper dere kan bruke: skjelett, ledd, knokler.
2. Tegn et omriss av en elev på gråpapir. Prøv å tegne skjelettet inne i omrisset og sett navn på så mange deler som mulig. 
3. Prøv å tell hvor mange bein det er i kroppen og fyll ut arket Vi teller knokler.
4. Se gjerne på en modell eller en plansje av et skjelett. Sammenlign skjelettet med skissen dere har laget og arket dere har fylt ut. Hadde dere riktig antall? Hvilke knokler manglet? 
5. Se på røntgenbilder av bein i kroppen. Klarer dere å finne ut hvor de ulike delene hører hjemme i kroppen?
6. Noen av elevene har sikkert brukket et bein eller de kjenner noen som har gjort det. Diskuter hvordan bruddskadene oppstod og ble behandlet.

Ark med skjelettdeler

1. Lim arkene med skjelettdeler på papp eller kartong.
2. Klipp ut alle delene av skjelettet.
3. Bruk en hullmaskin eller en nål og lag hull i de svarte sirklene.
4. Prøv å finne ut hvordan de ulike delene henger sammen, og fest delene sammen med splittbinders.
5. Samtal og prøv å lære navn på de ulike delene.
6. Lag en sprellemann: Prøve dere fram med å feste en tråd på baksiden av skjelettet, slik at bein og armer beveger på seg når dere drar i tråden. Hvor må dere lage hull for å feste tråden? Her er det viktig at elevene får forske seg fram til en løsning.
7. Avansert versjon: Lag sprellemannen i finér og videreutvikle sprellemannen som mekanisk leke.

1. Fordel ulike kyllingbein på gruppene.
2. Beskriv hvordan de ulike beina ser ut og hvor dere tror det er plassert i dyret.  
3. Kan noen finne ønskebeinet? 
4. Knekk kyllingbeina i to ved hjelp av en avbitertang og undersøk hvordan de ser ut inni ved hjelp av forstørrelsesglass og evt. stereolupe.  
5. Kyllingbein er mer porøse enn knokler hos menneske. Hvorfor tror dere det er lurt? 

Start med å diskutere noen spørsmål: 

Hvordan er vi i stand til å gripe og løfte ting? Hvordan samarbeider fingrene? Hva skjer om vi mister tommelen? Hva skjer hvis fingrene blir stive? La elevene lage en plan for hvordan de kan undersøke spørsmålene.

Her er et forslag til hvordan dere kan teste hva som skjer hvis fingrene blir stive:

Demonstrer ulike oppgaver for elevene:

1. Skriv en liten beskjed på et ark. Brett det sammen tre ganger. Legg arket i et konvolutt.
2. Rull sammen en avis. Fest to strikker i hver ende. Putt den rullede avisen i en plastpose. Pakk så ut alle delene igjen.
3. Skru av korken på en flaske. Hell vann fra flasken opp i et beger. Drikk av begeret.
4. Hekt 6 binders sammen til et armbånd. Ta det på deg. Ta dem fra hverandre igjen.
5. Hent et ark og klipp ut en sirkel. Heng sirkelen på oppslagstavlen med en stift.

Etterpå skal elevene gjenta oppgavene, men de skal gjøre oppgavene med teipede ledd! Del elevene inn i grupper på to.

• En elev skal ha stive tomler.
• En elev skal ha stiv langfinger og pekefinger på begge hendene. De to fingrene skal være teipet sammen.

Alle elevene skal prøve minst to oppgaver. Oppgavene skal bare utføres ved hjelp av hendene (og ikke munnen).

Oppsummering 

• Hva skjer når en av fingrene blir stive? Diskuter og del erfaringene fra utprøvingen.
• Hvilken av de fem oppgavene var vanskeligst å utføre og hvorfor?
• Hvilken bevegelse savnet dere mest?
• Hvordan klarte dere å overkomme problemene som dere møtte?
• Er det størst problem å ha avstivet tommel eller avstivet peke/langfinger?
• Gjør det det noe om dere har avstivet tommel? Er det noen oppgaver dere ikke vil få til?

Diskuter hvordan dere gjennomførte uttestingen 

• Hvorfor gjør vi samme øvelsene med forskjellig fingre avstivet?
• Hvorfor gjør vi forskjellige aktiviteter?
• Hvorfor er det viktig å sammenligne resultatene fra utprøving?

Ulike typer ledd

Vi har tre typer ledd i kroppen: hengselledd, kuleledd og dreieledd. Hvordan vil dere finne ut hvor i kroppen vi har de forskjellige leddene? Lag en oversikt over forskjellige ledd og hva slags type ledd de er. Bruk gjerne skjemaet "Oversikt over ledd".