Repetere fra forrige økt. Minn om oppdraget og spør: Hva har vi funnet ut til nå som kan hjelpe oss med å løse oppdraget? [Hvordan vi kan observere været ved å bruke synssansen, høresansen og følesansen.]
Vis til observasjonene dere noterte i forrige økt. Spør om noen vil dele det de observerte da de gikk ut mot slutten av økta. Følte de at det var varmt? Kaldt? Vind? Annet? Observerte de det samme? Hvis ikke, hva kan være årsaker til det? [Alle er forskjellig og kan oppleve ting ulikt, legge merke til ulike ting.]
Om temperatur og termometer. Snakk om at vi kan føle varme og kulde ulikt. Si at noen fryser lettere enn andre. Elevene har kanskje sett folk som går i shorts og t-skjorte midt på vinteren, eller med ullgenser i sola på sommeren? Si: Hvor varmt eller kaldt det er, kan oppleves litt forskjellig fra person til person.
Spør om noen har hørt ordet temperatur før, og om de vet hva det betyr. [Hvor varmt eller kaldt noe er.] Spør om elevene vet hva vi kan gjøre dersom vi vil vite den nøyaktige temperaturen ute? [Måle med et termometer.] Si at et termometer er et verktøy som måler temperatur. Ta fram termometerplakaten (eller vis ark 11 i PowerPoint-presentasjonen). Fortell at plakaten viser bilde av et termometer. Spør om elevene har sett et slikt termometer før.
Si at vi måler temperatur i grader celsius. Vis at midten av termometeret viser 0 °C. Pek på strekene som går oppover fra null, og fortell at denne delen av termometeret viser varmegrader. Tell gjerne sammen med elevene, og forklar at det høyeste tallet viser den høyeste temperaturen på dette termometeret (+30 grader celsius).
Fortell at strekene under null viser kuldegrader. Tell gjerne sammen med elevene, og forklar at tallet lengst ned viser den kaldeste temperaturen på dette termometeret (-30°C).
Vis hvordan vi leser av temperatur. Vis til ark 12 i PowerPoint-presentasjonen. Pek på den røde, vertikale streken på termometeret. Si at det er denne streken som viser temperaturen. Spør om elevene klarer å se hvilken temperatur termometeret viser. [+12 °C.] Tell de tolv strekene opp fra 0, og pek på enden av streken for å illustrere.
Plassere bilder langs termometer. Hold fram bildet av isbit (stor versjon av bildet i ark 13). Si at vann fryser til is ved 0 °C. Blir det varmere enn 0 °C vil isbiten begynne å smelte. Teip bildet av isbit på linje med 0 °C på termometeret på plakaten.
Vis bildet av kjøleskap på ark 14. Spør hvor på termometeret elevene vil plassere bildet. Ta imot flere forslag. Få fram at i et kjøleskap må det være kaldt nok til at mat og drikke holder seg kald. Men ikke for kaldt, slik at f.eks. melka fryser til is. Vanlig temperatur i kjøleskap er mellom 0 °C og 4 °C. Plasser bildet på linje med denne temperaturen.
Vis fram bildet av fryseboks på ark 15. Diskuter med elevene hvor på termometeret du skal plassere det. Få fram at i fryseboksen må det være kaldt nok til at maten holder seg frossen, og at matvarer raskt blir gjennomfrosne når du plasser dem der. Vanlig temperatur i fryser er ca. -18 °C.
Vis bildet av vårdag på ark 16. Diskuter med elevene hvor på termometeret de mener bildet bør plasseres. Du kan f.eks. spørre om de tror det er varmere enn i kjøleskapet, og hvor mye varmere de tror det er. [Her er det flere muligheter. F.eks. et sted mellom 16 °C og 25 °C].
Del ut ark med termometer og konvolutt med bilder til hvert elevpar eller grupper på 3–4 elever. Si at de skal plassere bildene ved temperaturen de mener hvert av bildene viser og begrunne hvorfor. Bildene dere har plassert i fellesskap kan brukes som referansepunkter. Gi dem noen minutter til å diskutere og plassere bildene. Vis ark 17, og oppsummer og diskuter plasseringen av bildene i fellesskap. Elevene kan komme med ulike forslag, legg vekt på at de begrunner forslagene.
Heng opp begrepslappene temperatur og termometer på begrepsveggen.
Forutsi og måle temperatur. La elevene gjette temperaturen i rommet. Spør hvor varmt de tror det er i klasserommet. La flere av elevene komme opp og markere sitt forslag ved å tegne et kryss langs termometeret på plakaten. Oppfordre dem til å begrunne gjetningen sin. Si at gjetningen til elevene baserer seg på det dere har snakket om i denne økta og erfaringer de har fra før. En gjetning som baserer seg på noe vi vet fra før, kan vi kalle en forutsigelse – å forutsi noe.
Heng opp begrepslappen forutsi på begrepsveggen.
Les av temperaturen i klasserommet. Tegn en vertikal, rød strek på termometeret på plakaten, som viser temperaturen i klasserommet.
Spør: Hva tror dere temperaturen er ute i skolegården akkurat nå? Si at dere straks skal gå ut for å finne ut dette. Elevene skal først observere været ved å bruke følesansen. Ut fra det de observerer, skal de forutsi temperaturen. Del ut ark med termometer til hvert elevpar. Fortell at de skal markere forutsigelsen sin med et kryss langs bildet av termometeret.
Si at du har satt opp fire stasjoner med et termometer ute. Etter å ha notert foutsigelsene sine, skal elevene lese av temperaturen, og tegne inn riktig temperatur med en vertikal, rød strek på termometeret på arket de har fått utdelt (slik du gjorde på plakaten). De skal samarbeide to og to. Si at dere tar en felles oppsummering ute der du vil høre målingene deres.
Forutsi og måle temperatur ute. Se til at elevene først markerer forutsigelsen med et kryss og deretter leser av og tegner inn riktig temperatur på arket med en rød tusj. Veiled der det trengs.
Når alle har lest av, samler du dem i en halvsirkel og ber dem fortelle og vise hvilken temperatur de har notert. Er det flere ulike temperaturer kan du benytte sjansen til å snakke om måleusikkerhet.
Koble til oppdraget. Avslutt med å spørre hva dere har gjort i denne økta som kan hjelpe dere å løse oppdraget. [Funnet ut hvordan vi kan måle temperatur og dermed finne ut mer om hvordan været er.] Spør: Hvilke sanser har vi brukt til å observere været i denne økta? [Synssansen (til å lese av temperatur) og følesansen.] Si at i neste økt skal dere bruke alt dere har lært om å observere været til å fullføre oppdraget.