I denne økta skal elevene fullføre oppdraget og lage modellen som viser hvordan vi kan bevege armer og bein. De skal også bruke modellen til å forklare hvordan vi kan bevege oss.
Læringsmål
Elevene skal kunne
lage og bruke en modell til å forklare hvordan vi beveger oss ved hjelp av skjelett og muskler
sammenligne modellen med observasjoner av egen arm
Tidsbruk
Om modeller
ca. 5 minutt
Lage modell
20–30 minutt
Forklare til hverandre
10–15 minutt
Oppsummering
ca. 10 minutt
TOTALT
45–60 minutt
Naturfaglig språk
Fagspesifikke begrep
bevegelsesenergi
energi i noe som beveger seg
energi
noe som kan få noe til å skje
energikjede
rekkefølge som viser hvordan energien flytter seg
forklare
koble observasjoner til det vi vet fra før for å finne svar på et spørsmål
hjernen
del av kroppen som gjør at vi kan sanse, tenke og styre kroppens bevegelser
kjemisk energi
energi som kan frigjøres fra for eksempel mat eller bensin
knokkel
beinstykke som er del av skjelettet
ledd
bevegelig forbindelse mellom to eller flere knokler
modell
forenklet framstilling, for eksempel en gjenstand eller en figur, som hjelper oss med å forstå noe
muskel
del av kroppen som kan trekke seg sammen for å gi bevegelse
observere
bruke sansene til å få informasjon om noe
skjelett
beinsystem som gir kroppen styrke, støtte, form og evne til bevegelse
solenergi
energi i sollys
varme
energi som går fra noe som har høy temperatur til noe som har lav temperatur
Forsøk og praktisk arbeid
Forberedelse og utstyr
Gjør deg kjent med begrepene som er sentrale i økta, forbered eventuelt til
begrepsvegg
.
Finn fram utstyret som trengs til å lage pappmodell av en arm.
Klipp ut to papprektangler til hver elev. Velg om du lager hull med hullemaskin/saks eller lar elevene lage disse hullene selv.
Ark 38–39 i PowerPoint-presentasjon. Om modeller. Fortell elevene at de skal lage modeller av armmusklene sine. Spør om noen husker hva en modell var. Henvis til filmen og fortell at i tillegg til modellbilen, er skjelettet og trådbunten også modeller. De er en forenkling av noe. I filmen viser skjelettet en forenklet armmuskel og hvordan den trekker seg sammen, mens trådene er en modell av muskelfibrene som musklene er bygget opp av. Si at tegninger også kan være modeller og henvis til tegningen.
Ark 40. Animasjon av armmuskler. Vis animasjonen til elevene. Fortell at armen har to muskler som jobber sammen i par. Musklene er festet til knokler. Når en muskel trekker seg sammen, slapper den andre av og motsatt. Animasjonen skal være til hjelp for elevene når de skal bygge sin egen modell.
Ark 41. Nøkkelsetninger. Be elevene skrive nøkkelsetningene i elevheftet. Skriv eventuelt også på begrepsveggen.
Ark 42. Lag modell av armmuskler. Del elevene i grupper på og la dem samarbeide om å lage modellen av armmuskler. Fortell elevene hvordan de skal lage modellen ved å vise til ark 42 i PowerPoint eller tegn den på tavla. Presiser at de to pappbitene skal festes sammen med en splittbinders. De to muskeltrådene skal festes med splittbinders i «underarmen», mens trådene i «overarmen» ikke skal festes.
Dersom du vil at modellen skal se mer naturtro ut, kan du be elevene tegne på knokler.
La elevene dra i trådene for å observere bevegelsen til «underarmen». Når elevene drar i muskel 1-tråden, vil underarmen bevege seg oppover. Dette tilsvarer biceps som trekker seg sammen og triceps som slapper av. Når elevene drar i muskel 2-tråden, vil underarmen strekke seg ut. Dette tilsvarer at triceps trekker seg sammen og biceps slapper av.
Elevene lager en armmuskelmodell.
Ark 43. Forklar ved hjelp av modellen. Som støtte til forklaringen kan elevene bruke figuren under 4.1 i elevheftet (Lag en forklaring til modellen). Her er modellen navnsatt, for å gjøre det lettere for elevene å sette ord på det de observerer.
Skisse av en armmodell fra elevheftet.
Be elevene lage en forklaring til modellen ved å fullføre setningene i elevheftet (4.1 – Lag en forklaring til modellen). Oppfordre elevene til å vise modellen til hverandre og forklare hva som skjer ved å bruke fagbegreper.
Til slutt skal elevene sammenligne modellen med sin egen arm og beskrive noen likheter og forskjeller mellom de to. Dette skal skrives inn i tabellen i elevheftet for å vise at alle modeller har sine svakheter og styrker. Hør om noen av elevene vil dele det de har funnet ut og oppsummer ved å nevne noen styrker og svakheter med modellen. For eksempel er en styrke med modellen at den viser hvordan armmusklene jobber i par. Når den ene muskelen trekker seg sammen, slapper den andre av og omvendt. En svakhet er at modellen er laget av papp.
Ark 44. Refleksjon. Nå skal elevene anvende det de har lært. Fortell elevene at de nå skal bruke modellen av armmusklene til å forklare hvordan beina fungerer [Beina består også av knokler og ledd som armen. Splittbindersen som holder sammen pappbitene forestiller leddet og pappbitene forestiller knoklene]. Spør om elevene kan komme på andre kroppsdeler som også fungerer litt på samme måte [f.eks. finger, tå, håndledd og ankel].
Ark 45. Oppsummering. Gjør en felles oppsummering i klassen. Still spørsmålene: Hvordan klarer vi å bevege oss? Hva viser modellarmen oss om bevegelse?
Tips til videre undervisning: Gjennomfør gjerne en ALIAS med begrepene fra undervisningsopplegget, slik at elevene får øve seg på å forklare begrepene og sette dem i sammenheng.
