1. Se gjennom PowerPoint-presentasjonen for økta. Ark 31–33 om varme kan være vanskelige for elevene å forstå. Vurder om du vil ha med eller droppe dette.
2. Gjør deg kjent med begrepene som er sentrale i økta, forbered eventuelt til begrepsvegg .

Ark 23–24 i PowerPoint-presentasjon. Om energi: lage tankekart. Repeter hva vi trenger for å bevege kroppen. Fortell at musklene trenger energi for å kunne trekke seg sammen. Spør hva elevene forbinder med ordet energi. Lag et felles tankekart med stikkord elevene kommer med. Her vil elevene kanskje foreslå hverdagsbruk av ordet som det å føle at man har lite energi eller være energisk, kanskje de forbinder det med varme, strøm eller batterier. Ta imot alle forslag. 

Ark 25. Oppsummer ved å vise bilder av situasjoner der energi får ting til å skje rundt oss, i en elbil, et bål, mobiltelefon og noen som sparker en fotball. Fortell at energi er det som kan få noe til å skje. Det er ikke alltid at det skjer noe, men muligheten er der. Skriv begrepet energi på begrepsveggen.

Ark 26. Fortell at vi trenger energi for å leve. Alt som skjer i kroppen trenger energi. Vi får energi gjennom maten vi spiser. Når denne energien blir frigjort fra maten, skjer det mye i kroppen. Blant annet når vi beveger oss. 

Ark 27–28. Presentere energikjede. Si at dere nå skal se nærmere på hvordan vi får energi til å bevege oss. Fortell at det faktisk starter med sola. Solenergien lagres som kjemisk energi i gresset. Kua spiser gress for å få energi til å leve. Noe av energien i gresset blir lagret i melka som kua lager. Vi kan drikke melka, og noe av den kjemiske energien i melka blir til bevegelsesenergi når vi beveger oss. Si at dette kalles en energikjede der energien forandrer form gjennom energikjeden, fra solenergi til kjemisk energi til bevegelsesenergi. Skriv begrepene på begrepsveggen.

Ark 29. Tegne energikjede. Be elevene tegne sin egen energikjede i elevheftet. De skal velge en matvare som spises. 

Ark 30–32 om varme kan være vanskelige for elevene å forstå. Vurder om du vil ha med dette eller hoppe til ark 33. 

Ark 30–31. Varme. Spør om noen vet hvilken temperatur kroppen vår har. Si at den vanligvis er rundt 37 °C (mellom 36,5 °C og 37,5 °C), men at vi kan få høyere temperatur (feber) når vi er syke. Fortell at omgivelsene våre oftest har lavere temperatur enn dette. Bruk tenk-par-del der elevene tenker på hvordan vi klarer å være så varme, hvor kan denne varmen komme fra?  

Vis energikjeden på nytt og suppler med at den kjemiske energien i melka blir til både bevegelsesenergi og til varme. Når kjemisk energi omdannes til bevegelsesenergi (i kroppen), blir noe av den kjemiske energien til varme(energi). Det er ikke bevegelsen i seg selv som skaper varmen.

Ark 32. Hoppe. Be elevene om å hoppe opp og ned noen ganger, mens de samtidig kjenner etter hva som skjer i kroppen. Spør om hva som skjer i kroppen [puster fortere, blir varmere, hjertet slår raskere]. Si at når vi hopper, blir blant annet kroppen varmere, vi puster fortere og hjertet slår raskere. Når vi beveger oss mer, trenger musklene å få mer av energien fra maten for å trekke seg sammen raskere. Jo fortere vi puster og jo fortere hjertet slår, jo fortere får musklene energi til å trekke seg sammen. Samtidig går mye av energien til varme i kroppen. Vi kjenner at vi blir varmere, temperaturen i kroppen øker. 

Ark 33. Hva kan bevegelsesenergien gjøre videre? Samtal om hva som skjer videre med bevegelsesenergien. Denne energien kan for eksempel få en ball til å bevege seg. Lyden når foten treffer ballen er også en form for energi. Når vi sykler, får bevegelsesenergien i kroppen vår sykkelen til å bevege seg. Her kan du gjerne bruke konkreter, som for eksempel å ta frem noen baller som elevene kan drible med. Fortell at når elevene sparker i ballen, så overføres det energi fra foten over til ballen. 

Ark 34. Oppsummering. Be elevene skrive ned nøkkelsetninger om energi i elevheftet. Skriv eventuelt nøkkelsetningene også på begrepsveggen. 

Ark 35. Koble til oppdrag. Be elevene tenke gjennom og skrive ned hva de nå vet for å løse oppdraget [vi trenger energi for å klare å bevege armer og bein].