Undervisningsopplegg

Økt 3: Forbrenningsreaksjonar og det langsame krinsløpet

I denne økta skal elevane samanlikne forbrenningsreaksjonar rundt oss med forbrenningsreaksjonar i kroppen. Dei skal lese meir om desse forbrenningsreaksjonane og fortelje om dei til kvarandre. Vidare skal dei lære at forbrenning av fossile brensel flyttar karbon frå det langsame til det raske krinsløpet. 

Læringsmål

Elevane skal kunne

  • forklare kva ein forbrenningsreaksjon er og gi eksempel på forbrenningsreaksjonar
  • forklare at energi blir frigjord i forbrenningsreaksjonar
  • forklare korleis det raske og det langsame krinsløpet til karbon heng saman

Tidsbruk

Lese og fortelje til kvarandre  20–25 minutt
Om forbrenningsreaksjonar  5–10 minutt
Det langsame krinsløpet  10–15 minutt
Oppsummering / kople til oppdraget  ca. 10 minutt
TOTALT  45–60 minutt
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • atmosfæren
    luftlaget som omgir jorda
  • biobrensel
    brensel framstilt av biologisk materiale, kan også kallast biodrivstoff
  • biokol
    kol som er laga av biologisk materiale, blir brukt som eit karbonlager og for å forbetre jordsmonnet
  • celleanding
    prosess i levande celler som frigjer energi frå næringsstoff
  • det langsame karbonkrinsløpet
    flytting av karbon mellom karbonlager i jordskorpa som tar tusenvis av år
  • det raske karbonkrinsløpet
    flytting av karbon i atmosfære, hav, skog og jordsmonn
  • drivhuseffekt
    naturleg prosess der gassar i atmosfæren bidrar til oppvarming av jorda
  • energi
    noko som kan få noko til å skje
  • forbrenningsreaksjon
    kjemisk reaksjon mellom eit stoff og oksygengass der det blir gitt energi til omgivnadane
  • forvitring og erosjon
    nedbryting av fjell, stein og jord på grunn av vann, vær og vind, dette frigjer karbon
  • fossilt brensel
    brensel av fossile kjelder som olje og gass
  • fotosyntese
    prosess i planter der vatn og karbondioksid blir omdanna til oksygen og glukose ved hjelp av lysenergi
  • grunnstoff
    stoff som er bygd opp av same type atom
  • kalkstein
    karbonhaldig bergart som blir danna ved at korallar, skjel og skal frå mikroorganismar blandar seg med sand og leire på havbotnen og etter kvart blir pressa saman
  • karbonfangst og -lagring (CCS)
    tiltak for å skilje ut og oppbevare karbondioksid på ein permanent måte
  • karbonlager
    oppsamling av karbonsambindingar i jord, hav, fjell, skog osv., skjer naturleg eller ved hjelp av menneske
  • karbonsambinding
    sambinding som mellom anna består av karbon
  • kjemisk reaksjon
    prosess der eitt eller fleire kjemiske stoff reagerer og dannar nye stoff
  • kjemisk sambinding
    stoff som består av to eller fleire grunnstoff der atoma er bundne saman med kjemiske bindingar.
  • klimatiltak
    tiltak for å redusere utslepp av karbondioksid eller gjere andre klimatilpassingar
  • krinsløp
    ein lukka bane som noko beveger seg i
  • livsprosess
    prosess som skjer i levande organismar, som celleanding, vekst og formering
  • massebevaring
    det at det er like mange atom av kvar type før og etter ein kjemisk reaksjon
  • myr
    open våtmark der nedbrytinga av daudt organisk materiale går så sakte, på grunn av liten tilgang på oksygen, at det hopar seg opp som torv
  • organisme
    levande vesen
    For eksempel eit dyr, ei plante, ein bakterie eller ein sopp.
  • prosess
    forløp eller utvikling gjennom fleire stadium
  • reaksjonslikning
    beskriving av stoffa som inngår i ein kjemisk reaksjon med atomsymbol og kjemiske formlar
  • sluttstoff
    stoff som blir laga i ein kjemisk reaksjon, står til høgre for reaksjonspila
  • utgangsstoff
    stoff som reagerer i ein kjemisk reaksjon Utgangsstoffa står til venstre for pila i ei reaksjonslikning.

Forskerspirebegrep

  • argumentere
    grunngi ein påstand
  • forklare
    gjere noko tydeleg
  • modell
    forenkla framstilling, for eksempel ein gjenstand eller ein figur, som hjelper oss å forstå noko
  • vurdere
    bedømme kvaliteten av noko
Forsøk og praktisk arbeid

Førebuing og utstyr

1. Gjer deg kjent med økt 3 i PowerPoint-presentasjonen.

2. I denne økta skal elevane jobbe med delane «Det raske og langsame krinsløpet til karbon», «Danning av olje», «Prosessar som tar opp og frigjer karbon» og «Krinsløpet til karbon» på viten.no. 

 

 

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Gjennomføring av økt 3

Ark 22. Repetisjon. Repeter forrige økt ved å spørre kva elevane hugsar og ved å gå gjennom nøkkelsetningane: 

I ein kjemisk reaksjon blir atoma grupperte på nye måtar når utgangsstoff blir til sluttstoff.
I kjemiske reaksjonar er det like mange atom av kvart grunnstoff før og etter reaksjonen. Dette kallar vi massebevaring.
Fotosyntesen er eit eksempel på ein kjemisk reaksjon der karbon inngår i ulike sambindingar før og etter reaksjonen.
Massen er bevart i alle kjemiske reaksjonar. Det betyr for eksempel at karbon aldri blir borte, men det blir flytta frå sambinding til sambinding i ulike krinsløp.

Ark 23. Lese og fortelje til kvarandre. Del klassen i to. Halvparten av elevpara les teksten Forbrenningsreaksjonar i kroppen, den andre halvparten av elevpara les teksten Forbrenningsreaksjonar rundt oss. Be elevane streke under det dei meiner er det viktigaste i teksten. Elevane blir kalla ekspertar på den teksten dei har lese og nybegynnarar på den teksten dei ikkje har lese.

Elevpara diskuterer kort kva dei synest er viktig i tekstane dei har lese. La to og to elevar som har lese kvar sin tekst samarbeide og fortelje kvarandre om det dei har lest. Eksperten skal fortelje, nybegynnaren skal lytte og ta notat (berre stikkord). Dette skal dei gjere med begge tekstane. 

Byt slik at elevane går saman i nye par. Nå skal nybegynnarane fortelje til ekspertane. Byt roller slik at begge nybegynnarane får fortalt. Til slutt skal dei samanlikne forbrenningsreaksjonar i kroppen og forbrenningsreaksjonar rundt oss. Kva er likt? Kva er ulikt? 

Oppsummer til slutt i plenum.

Ark 24. Om forbrenningsreaksjonar. Oppsummer kva som kjenneteiknar forbrenningsreaksjonar. Kva er det «viktigaste» vi får ut av forbrenningsreaksjonar? [energi].

Ark 25. Om krinsløpet til karbon. Be elevane jobbe med animasjonane og tekstane på viten.no: Først «Det raske og langsame krinsløpet til karbon» og «Danning av olje» før dei skal lese om ulike prosessar som tar opp og frigjer karbon. I modellen som viser krinsløpet til karbon skal dei sortere prosessane etter om karbondioksid blir frigjort til (pil opp) eller tatt opp frå (pil ned) atmosfæren.

Oppsummer etterpå med å seie at fossile kjelder er ein del av det langsame krinsløpet til karbon. Ved forbrenning av fossilt brensel, går karbon raskt ut i atmosfæren, og det tar lang tid å ta karbon vekk frå atmofæren igjen. 

Ark 26. Kople til oppdraget. Spør elevane kva dei nå veit som dei kan bruke for å løyse oppdraget. 

 

Er del av