Undervisningsopplegg

Økt 5: Antibiotikaresistens

I denne økta engasjeres elevene ved å få ny informasjon fra pasienten om fare for å ha pådratt seg antibiotikaresistente bakterier. Legeteamene må vurdere om det er aktuelt å sende bakterieprøvene til Rikshospitalet for å kontrollere om de inneholder antibiotikaresistente bakterier.  

Læringsmål

Elevene skal kunne

  • beskrive hva antibiotikaresistens er, hvordan resistens kan oppstå og hvilke konsekvenser det kan få
  • diskutere hvordan man kan minimere risiko for å få antibiotikaresistente bakterier

Tidsbruk

Ny melding fra pasienten 5–10 minutter
Film og refleksjonsspørsmål 10–15 minutter
Arbeid i legeteamene. Antibiotikaresistens i Europa. 20–25 minutter
Legeteamene arbeider 25–40 minutter
TOTALT 60–90 minutter
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • agar
    geleaktig substans (polysakkarid) som utvinnes av rødalger og brukes som næringsemne for dyrking av bakterier og sopp
  • antibiotika
    medisiner som ødelegger eller hemmer veksten av bakterier
  • antibiotikaresistens
    bakteriers motstandsdyktighet mot antibiotika.
  • bakterie
    type mikroorganisme som finnes overalt, både utenpå og inni kroppen. De fleste bakterier er ufarlige, mange er nyttige for oss og noen er sykdomsfremkallende.
  • bakteriemedium
    vekstmedium tilpasset bakterier slik at de kan formere seg og bli mange
  • bredspektrede antibiotika
    antibiotika som angriper gram-positive og gram-negative bakterier mer likt og er effektive mot mange ulike bakterier
  • CRP (C-reaktivt protein)
    Protein som produseres i leveren og har en funksjon i forbindelse med betennelsesreaksjoner i kroppen
  • CRP-prøve
    prøve som måler C-reaktivt protein for å se om det er betennelse/inflammasjon i kroppen
  • diagnose
    navn på sykdommer eller tilstander med felles kjennetegn
  • gram-negative (G-) bakterier
    klasse bakterier som kjennetegnes ved at de ikke lar seg farge blå ved gramfarging, men farges i stedet røde eller rosa
  • gram-positive (G+) bakterier
    klasse bakterier som etter gramfarging forblir lilla/purpurfarget
  • gramfarging
    den viktigste fargemetoden innen medisinsk bakteriologi for å få mer informasjon om bakteriene.
  • immunsystem
    kroppens eget forsvarsverk som går til motangrep når kroppen blir angrepet av uønskede mikroorganismer
  • infeksjon
    sykdom forårsaket av mikroorganismer som formerer seg raskt
  • multiresistente bakterier
    bakterier som er resistente mot mer enn ett antibiotikum
  • normalflora
    betegnelse på mikroorganismer som alle mennesker normalt har på huden og slimhinnene
  • patogene bakterier
    sykdomsfremkallende bakterier
  • smalspektrede antibiotika
    antibiotika som bekjemper noen få bakterietyper og passer fint hvis man vet hvilke bakterier det er som forårsaker sykdommen
  • smittekilde
    kilde til smittestoffer, smittekilden er som regel et levende vesen
  • smittekjede
    rekkefølgen på spredning av smittestoff til smittemottakere
  • virus
    en av de minste mikroorganismene som finnes og som kan forårsake både ufarlige og farlige sykdommer

Forskerspirebegrep

  • bevis
    kjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare noe
  • hypotese
    mulig forklaring som lar seg teste
  • konklusjon
    slutning på grunnlag av en rekke bevis
Forsøk og praktisk arbeid

Forberedelse og utstyr

  1. Studer innholdet i animasjonen av antibiotikaresistens i Europa.
  2. Forbered deg på å svare elevene på hva de ulike fargene og symbolene står for.

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Gjennomføring av økt 5

Ark 34 i PowerPoint. Ny melding fra pasienten. Fortell at pasienten har ringt inn en ny beskjed, og er svært fortvilet:

«Hei, det er Greta Garberg som ringer. I dag leste jeg i avisen om noe som heter multiresistente bakterier, at de var kjempefarlige og vanskelige å bli frisk av. Jeg ble så bekymra, fordi jeg lurer på om det er en multiresistent bakterie jeg har fått. For to måneder siden var jeg i Hellas, og da hadde jeg en urinveisinfeksjon. Men den gikk heldigvis ganske raskt over fordi jeg fikk kjøpt antibiotika på apoteket. Jeg husker ikke hva slags antibiotika dette var, men den skulle passe til mange ulike infeksjoner.»

Ark 35 i PowerPoint. Film og refleksjonsspørsmål. Si til elevene før filmen vises: Nå skal dere se en film om antibiotikaresistens, og dere skal ved hjelp av innholdet i filmen svare på spørsmålet: Hva kan man gjøre for å unngå antibiotikaresistente bakterier? Noter viktige ting som dere kan få bruk for å informere pasienten om. Vis filmen fra nrk.no.

Ark 36–37 i PowerPoint. Antibiotikaresistens i Europa. La elevene jobbe i legeteamene med animasjonen om antibiotikaresistens i Europa. 

Følg instruksjonene på Power Point-presentasjonen slik at elevene ser hvordan de kan finne fram til informasjon om antibiotikaresistens for ulike bakterier og ulike typer antibiotika. Sammenlign resultatene i Norge og Italia på E.coli-bakterien.

  • Hvor stor prosentandel har resistens mot antibiotikaen Aminopenicillins i Norge og Italia?
  • Er andelen økende eller avtakende?
  • Hvorfor tror dere at forskjellene er så store?

Ark 38 i PowerPoint. Be elevene sammenligne Norge med et annet land, evt. en annen bakterie og type antibiotika. Spør elevene: Hva gjør Norge riktig for å hindre antibiotikaresistens? La elevene lese informasjonen fra NHI for å kunne svare på spørsmålet: https://nhi.no/sykdommer/barn/infeksjoner/e-coli-tarminfeksjon/?page=6

Legeteamene arbeider. Be legeteamene fortsette arbeidet med diagnose, forslag til behandling og planlegging av møte med pasienten.

Er del av