1. Gjør deg kjent med læringsmåla (se forrige side) og begrepene som er sentrale i denne økta (markert med utheva skrift).

2. Gjør deg kjent med / tilpass PowerPoint-presentasjonen og sjekk at videoene med lyd virker.

3. Finn fram ett A3-ark til hver elev.

I løpet av denne økta skal disse nøkkelsetningene noteres på nøkkelsetningsarket (i Elevheftet):

... og disse begrepene på begrepsarket (i Elevheftet):

Oppfrisking fra forrige økt. I matte og naturfag jobber vi jo med bærekraftig naturmangfold. Husker dere hva vi gjorde forrige økt? Gi elevene litt tid til å tenke selv og la så noen få svare.

Husker dere hva vi skal bruke dette til? Ta forslag i plenum.

Vi skal skrive brev til kommunen der vi viser hva vi har lært og funnet i nærmiljøet rundt skolen vår. Hver gruppe skal skrive et brev, og så sender vi dem samlet.

Ark 1 i PowerPoint. Be elevene bla opp i elevheftet på grubletegningen på side 4, som dere så på i forrige økt. La elevene bruke begrepsarket til å repetere begrepene art og naturmangfold. 

Ark 2 i PowerPoint. Nå skal vi møte en art som lever i havet, nemlig kongekrabben. Fortell at dere skal se en film om kongekrabben, og at dere skal tegne den etterpå. Før dere ser filmen, få elevene til å prøve å se for seg hvordan en kongekrabbe ser ut.

Mens dere ser filmen, skal dere observere kongekrabben nøye:

• Hvor mange bein og klør har den?
• Hvor sitter øynene?
• Har den pigger?
• osv.

Forsikre deg om at alle vet hva det vil si å observere – at man bruker sansene til å skaffe informasjon om noe. Her skal de hovedsakelig bruke synet.

Ark 3 i PowerPoint. Vis innslag fra Newton, NRK om kongekrabben. 

Diskuter observasjonene. Hvor mange bein og klør hadde den? Hvor satt øynene? Hadde den pigger? (osv.) Hvorfor tror dere den har fått navnet kongekrabbe? (Godta alle svar.) 

Ark 4 i PowerPoint. Som vi så i filmen, kan kongekrabben bli kjempestor. I teksten ved siden av videoen står det litt mer om det.

Les teksten eller få en elev til å lese. 

Ark 5 i PowerPoint.

Kongekrabben blir altså rundt 5 kg tung. Hvor mye er 5 kg? Har vi noe rundt oss som veier omtrentlig 5 kg?

Ta fram vekta og la elevene få teste forslag de har.

Tegn kongekrabben. Del ut et A3-ark til hver elev. Fortell elevene at dere nå skal tegne en kongekrabbe sammen. Si at de skal tegne mye mer på arket senere i økta, så kongekrabben

• bør ikke være større enn knyttneven til elevene
• skal tegnes midt på arket

Si at du skal tegne kongekrabben i full størrelse på tavla, og gjenta: Kongekrabben blir kjempestor, noen kan bli over en meter mellom ytterst på bena.

Finn fram tavlepasser eller meterstokk og tegn en sirkel på tavla som er 1 meter i diameter.

Ark 6–11 i PowerPoint. Tegn kongekrabben trinnvis, du på tavla (inne i sirkelen) og elevene på A3-arket.

Ark 12 i PowerPoint. Finn fram nøkkelsetningsarkene, og be elevene notere denne nøkkelsetningen: 

Hva spiser kongekrabben? Fortell elevene at du skal lese en tekst om kongekrabben og dyrene og plantene den spiser ( litt forenklet utdrag fra artikkelen Kongekrabben utrydder fauna på forskning.no), og at de skal tegne disse artene etterpå.

Elevene lytter aktivt når de lukker øynene. Be elevene lukke øynene og se for seg kongekrabben mens du leser: 

Kongekrabben er et rovdyr som spiser det meste som lever på bunnen av havet. Alle arter som ikke kan gjemme seg, flykte eller grave seg dypt ned i bunnslammet, blir spist. Krabben oppholder seg i bløtbunnsområder på dypt vann. Der vandrer den omkring og spiser organismer som bor på bunnen, samtidig som den graver med de lange og spisse klørne for å få tak i arter som lever nede i bunnslammet. Krabbens yndlingsmat er tang, slangestjerner og børstemark.

Sent på høsten og om våren vandrer noen av krabbene inn på grunnere vann for å parre seg. Her er bunnen hardere, derfor er det andre arter som holder til her enn på dypt vann. Nå spiser krabben kråkeboller, små haneskjell og fiskeegg.

Få hjelp av elevene til å nevne hvilke arter kongekrabben spiser, og noter dem på tavla.

Hvordan tror dere byttedyrene ser ut? Be elevene tegne en eller flere av artene kongekrabben spiser på samme ark som de har tegnet kongekrabben. Og nå skal de få bruke fantasien, for å øve opp kreativiteten. Nå skal dere tegne artene som kongekrabben spiser, men ut fra hva de heter. Hvis dere vet hvordan den ser ut, skal dere late som dere ikke vet det, og tegne ut fra navnet på arten.

Begynn med børstemark. Deretter kan dere velge om dere vil tegne noen fler.

Kongekrabbens fiender. Nå er spørsmålet: Hvilke arter er det som spiser kongekrabber?

Les videre: 

Når krabbene har parret seg, legger de egg, som klekker til små larver. Krabbelarvene er et lett bytte for fisk som lodde og sild, mens små, unge kongekrabber blir spist av bunnlevende fisk som steinbit, torsk og flyndrer. Det ser ut til at store kongekrabber ikke har mange fiender. Men like etter de skifter skall er de svært sårbare, og det kan tenkes at en del blir spist av større fisk i denne fasen. Det har dessuten vært spekulert i om sel kan ta krabber. Og så er det vi mennesker som fanger krabber.

Få hjelp av elevene til å nevne hvilke arter som spiser kongekrabber, og noter dem på tavla.

Tegn fiendene. Be elevene tegne en eller flere av fiendene på det samme arket. De som vil kan bruke instruksjonsarkene i Elevheftet (side 5–7). Skriv navn på artene under hver tegning.

Ark 13 i PowerPoint. Nå skal dere sette piler mellom artene, etter hvem som spiser hvem. Pilen skal gå fra den som blir spist til den som spiser det. 

F.eks. tang → kongekrabbe → menneske

Tegn miljøet. Be elevene tegne havbunnen, steiner osv. Fortell at tegningen dere har laget er av økosystemet til kongekrabben. I et økosystem blir artene påvirket av hverandre og av miljøet de lever i. 

Ark 14 i PowerPoint. Skriv ned økosystem på begrepsarket:

Kongekrabben lever i et økosystem sammen med blant annet sjøstjerner, kråkeboller, små muslinger, flerbørstemark og fisk.

Gi tegningen en tittel. Nå kan vi gi tegningen vår en tittel, nemlig Kongekrabbens økosystem. 

Heng gjerne opp tegningene i klasserommet, eller stift dem inn i Elevheftet.

Ark 15–16 i PowerPoint. Vis hvordan artene ser ut. 

Ark 17 i PowerPoint. Nå skal vi se nærmere på hvordan arter som lever sammen påvirker hverandre.

Ta opp dra-og-slipp-oppgaven på prosjektør.

• Få hjelp av elevene til å plassere de ulike artene i riktig rekkefølge – hvem tror dere spiser hvem? Prøv inntil det blir riktig.
• Gå videre: Nå, hva tror dere skjer om vi fjerner fisken? Ta inn forslag fra elevene.
• Fortsett på samme måte gjennom animasjonen.

Når en art, altså en plante eller et dyr, forsvinner fra det området det lever i, vil det påvirke de andre artene som lever der. Det samme gjelder motsatt: hvis det kommer inn en ny art i et område så vil det påvirke de som er der fra før.

Ark 18 i PowerPoint. Noter nøkkelsetninger på nøkkelsetningsarket.

Ark 19 i PowerPoint:. Det er viktig at vi passer på at flest mulig arter som finnes naturlig i naturen vår overlever og ikke dør ut. I Norge har over 100 arter dødd ut siden år 1800. Samtidig har mange nye kommet hit, noe som ikke alltid heller er bra.

Det skal vi se et eksempel på i dette innslaget om kongekrabber på Finnmarkskysten. Hvor kommer kongekrabben fra? Vis innslag fra NRK (lengde 4m 26s). 

Ark 20 i PowerPoint. Hvor kommer kongekrabben opprinnelig fra? Klikk trinnvis i PowerPoint-arket og vis at

• kongekrabben kommer fra den nordlige delen av Stillehavet. 
• kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden i perioden 1961–1969. 
• siden da har den spredt seg østover, nordover og vestover i Barentshavet, og sørover langs norskekysten.

Spør: Hvordan tror dere kongekrabben har kommet seg fra det nordlige Stillehavet til Murmanskfjorden?  [Nordlige Stillehavet til Murmanskfjorden: mennesker fraktet den dit.]

Og fra Murmanskfjorden til Barentshavet? [Murmanskfjorden til Barentshavet: den har forflyttet seg selv og bosatt seg i nye områder fordi den også trives der.]

Ark 21 i PowerPoint. Her ser vi hvor Havforskningsinstituttet har funnet kongekrabben i Norge.

På filmen sier programlederen at kongekrabben er en fremmed art i Norge. Hva tror dere det betyr at den er en fremmed art? [At kongekrabben er en fremmed art betyr at mennesker har tatt den med seg til et område der den ikke levde før. Den er ikke en fremmed art i det nordlige Stillehavet, fordi det er der den kommer fra og naturlig hører hjemme. Men den er en fremmed art i Murmanskfjorden og Barentshavet.] (Selv om den har spredt seg til Norge på egen hånd, kaller vi den likevel en fremmed art, fordi mennesker brakte den til Murmanskfjorden.) 

Ark 22 i PowerPoint. Be elevene notere ned på begrepsarket:

Hva er problemet med kongekrabben? På filmen sier de at kongekrabben er en «uønsket» art i norske farvann. Hvorfor sier de det? [Kongekrabbene spiser mange av de artene som lever her fra før. Da kan det bli færre av de artene der hvor det er mye kongekrabbe.] Den kan også spre sykdommer.

Sammenlign naturmangfoldet. Hva er forskjellen på naturmangfoldet der hvor kongekrabben har bosatt seg, og der den ikke har bosatt seg, tror dere? La elevene snakke sammen to og to i ett minutt. 

Les videre fra forskning.no-utdraget: 

I Indre Porsangerfjord, som ikke er invadert av kongekrabber, observerte forskere betydelige mengder av sjøanemoner, fisk og pigghuder, spesielt muddersjøstjerner og kråkeboller. Men i en tilsvarende fjord, Bøkfjorden, der kongekrabben har bosatt seg, fant de nesten ingen av de samme dyrene.

Legg til: 

Så når kongekrabben bosetter seg i nye områder, blir det færre av de artene som levde der fra før. Alle artene som lever i et område påvirker hverandre, det kaller vi et økosystem.

Ark 23 i PowerPoint. Noter nøkkelsetninger på nøkkelsetningsarket, :

Oppsummer økta. Be elevene bruke begrepene fra begrepsarket når de snakker.