1. Gjør deg kjent med læringsmåla (se forrige side) og begrepene som er sentrale i denne økta (markert med utheva skrift).

2. Gjør deg kjent med / tilpass PowerPoint-presentasjonen hvis du vil bruke den.

3. Skriv ut elevark til hvert elevpar.

• De to sidene med bildekort må klippes opp og legges i konvolutter (kan ev. lamineres først). Hvert elevpar skal få to konvolutter, A og B. Bildekortene A1–A9 skal i konvolutt som merkes A, B1–B9 i konvolutt som merkes B.
  Det er også mulig å kjøre denne aktiviteten digitalt i stedet.
  Konvolutt A: viten.no/levende
  Konvolutt B: viten.no/levende2 og viten.no/levende22

• Bildet av funnet i meteoritten skal de bruke i alle timene i dette undervisningsopplegget, så vi anbefaler at det lamineres.

4. Skriv ut elevark til hver elev.

NB! Det blir en del utdeling av ulike ark underveis i denne økten, derfor er det lurt å legge det som skal deles ut i rekkefølge:

Første utdeling:

• til hvert elevpar: bildet av funnet i meteoritten (kan ev. bare vises med prosjektør i denne økta)

Andre utdeling:

• til hvert elevpar: konvoluttene A og B med bilder, elevark 1
• til hver elev: begrepsarket, nøkkelsetningsarket

Tredje utdeling:

• til hvert elevpar: grubletegning (kan ev. vises med prosjektør)

Si helst ikke noe til elevene i starten om at økta skal handle om celler.

Ark 1 i PowerPoint. Begynn økta med å vise bildet av funnet i meteoritten i PowerPointen og del ut arket med bildet til hvert elevpar.

Spør: Hva i all verden kan dette være? Bruk tenk-par-del , der elevene først må tenke selv i et minutt før de diskuterer i par et par minutters tid.

Utdeling. Mens elevene gjør "tenk-par", del ut:

• til hver elev: begrepsarket, nøkkelsetningsarket
• til hvert elevpar: konvoluttene A og B med bilder, elevark 1 (skjema ikke levende – levende)

Påpek at konvoluttene ikke skal åpnes før du sier fra.

Spør så noen av elevparene i plenum: Hva snakket dere om?

Deretter gir du litt mer info om bildet:

Ark 2 i PowerPoint. Si: Forskere har gjort dette funnet inne i en meteoritt.

Ark 3 i PowerPoint. Spør: Vet dere hva en meteoritt er? [Objekt fra verdensrommet som har falt ned på jorda, se ev. snl.no/meteoritter]

Ark 4 i PowerPoint. Si: Bildet er tatt med et avansert mikroskop. Vet dere hva et mikroskop er? [Instrument som hjelper oss til å se det som er veldig smått] (Noen har kanskje allerede nevnt målestokken på bildet.) Presiser: Så dette funnet er bitte lite og kan ikke sees uten mikroskop.

Ark 5 i PowerPoint. Si: Forskerne prøver å finne ut om dette kan være spor av liv i verdensrommet. I dette opplegget, som går over flere timer, skal dere også undersøke dette funnet. Det vil si at dere skal samle bevis og til slutt komme med deres egen konklusjon.

Ark 6 i PowerPoint. Spør: Men hva er egentlig et bevis? Bruk tenk-par-del der elevene først tenker selv på hva et bevis er. Deretter diskuterer de med sidemannen før du lar noen elever fortelle hva de kom frem til at et bevis er. Her kan det komme fram at noen tenker på bevis slik som i matematikken, mens andre tenker f.eks. på bevis i rettsalen, der det ikke nødvendigvis er et fellende bevis, men flere bevis som til sammen blir domsfellende.

Ark 7 i PowerPoint. Oppsummer ved å skrive opp en forklaring på begrepet på tavle som samsvarer med det elevene kom fram til. F.eks. noe slik:

Be elevene notere ned begrepet og forklaring på begrepsarket sitt og påpek at vi skal bruke begrepsarket til å notere viktige begreper underveis gjennom opplegget.

Ark 8 i PowerPoint: Vis nøkkelspørsmålet på tavla og si: I denne økta skal vi prøve å finne svar på følgende nøkkelspørsmål:

Si: Men før vi skal begynne å finne svar på spørsmålet, skal vi notere et begrep til på begrepsarket.

Ark 9 i PowerPoint: Vis ferdig utfylt begrepsark i PowerPoint-presentasjonen og si at elevene skal notere ned begrepet organisme med forklaring på sitt ark.

Sorteringsrunde 1

Ark 11 i PowerPoint. Si til elevene: Da skal vi jobbe mer med spørsmålet Hvilke bevis kan vi bruke for å si om noe er levende?

Fortsett: I konvolutt A ligger det bilder som dere i par skal sortere i levende eller ikke levende ved å legge bildene oppå elevark 1. Hvis dere er usikre på noen av bildene, lar dere de bare ligge igjen ved siden av. Åpne konvolutt A og sorter bildene.

Ark 12 og 13 i PowerPoint. Ta en gjennomgang i plenum på hvor de har plassert de ulike bildene etter at elevene har sortert ferdig.

Ark 14 i PowerPoint. Spør etterpå: Hvilke bilder er av organismer? [de som er plassert under levende]

Antakelig hadde elevene få problemer med å sortere bildene. Men utfordre dem nå: Er det noe vi kan observere på bildene som forteller oss at noe er levende? Noen kjennetegn som kan brukes som bevis? Be hvert elevpar sette opp punkter.

Etter et minutt eller to ber du elevene komme med punkter de har notert. Noter punktene på tavla underveis. Her er ikke poenget om punktene er riktige eller gale, men at elevene har tenkt selv. Spør om noen elever hadde andre punkter fra da de satt og tenkte selv.

Fortell elevene: Mennesker har diskutert og lurt på hva som er kjennetegn på liv opp gjennom historien, og forskere diskuterer fortsatt dette i dag.

De vanligste punktene vi bruker i dag for å si hva som er levende er ...

Ark 15 i PowerPoint. Vis nøkkelsetningen i PowerPoint-presentasjonen. Les setningen.

Sammenlign denne lista med det klassen kom opp med.

Ark 16 i PowerPoint. Si at elevene skal notere ned nøkkelsetningen på nøkkelsetningsarket, og at nøkkelsetningsarket skal brukes på samme måte som begrepsarket gjennom opplegget. Både nøkkelsetningsarket og begrepsarket må derfor tas godt vare på (i en egen perm?).

Sorteringsrunde 2

Be elevene åpne konvolutt B som inneholder nye bilder som skal sorteres på samme måte.

Ark 17 i PowerPoint. Her er det valgt bilder som blant annet problematiserer grensen mellom levende og ikke levende. F.eks. har vissent løv og løk vært levende. 

Denne problemstillingen kommer antakelig opp, hvis ikke kan du gå rundt og stille spørsmål om det visne løvet og løken til elevene. Diskuter det litt i klassen og presiser så at levende i sorteringsoppgaven skal bety er eller har vært levende.

Ark 18 i PowerPoint. Vis at levende-feltet kan deles i to. Be elevparene legge til samme inndeling på sitt ark og at de da ev. kan justere plasseringen av bildene.

Spør noen elevpar hvor de plasserte de ulike bildene og hvorfor. Følg opp med å spørre om det er en organisme.

Merk! Bildene av ild og elv er med fordi de oppfyller mange av kjennetegnene for liv i lista. I neste aktivitet med grubletegningene skal elevene bruke kjennetegnene til å diskutere ild og frø, så disse bildene trenger ikke så mye oppmerksomhet ennå.

Ark 19 i PowerPoint. Når dere kommer til bildet med lav, kan du ta opp lysbildet med lav i PowerPoint-presentasjonen. Lav er et samliv (symbiose) mellom to ulike organismer, som oftest en sopp og en alge.

Ark 20 i PowerPoint. Når dere kommer til bildet med menneskerobot, kan du ta opp lysbildet med oppslaget på Digi.no om EU-politikere som vil gi avanserte roboter status som elektroniske personer: Grensene for hva som er levende kan også bli utfordret av teknologi i fremtiden.

Ark 21 i PowerPoint. Viser nøkkelsetningen Alle levende organismer... Poengter at punktene i lista er kjennetegn eller ledetråder som kan hjelpe deg å forklare om noe er levende, altså bevis (dette er lagt inn ved videre klikk i PowerPointen).

Si til elevene at de skal bruke nøkkelsetningen/lista når de jobber med en grubletegning.

Ark 22 i PowerPoint. Vis (og/eller del ut) grubletegningen Hva betyr det at noe er levende? i PowerPoint-presentasjonen.

Bruk  tenk-par-del der hver enkelt elev først tenker gjennom hvem på tegningen han/hun er mest enig med. Gjenta at de skal bruke nøkkelsetningen når de skal vurdere utsagnene. La de så fortelle hverandre to og to hva de tenker. Si at de må forklare hvorfor de tenker som de gjør. La til slutt noen av elevene fortelle hele klassen hva de snakket om.

PS. I denne grubletegningen nevnes celler. Cellebegrepet blir forklart og utdypet i neste økt 1.2 Hvordan undersøke celler? Her legger vi derfor vekt på å avdekke og aktivere forkunnskaper.

Ark 23 i PowerPoint. Si: Oppdraget deres gjennom hele dette opplegget er å undersøke om dette meteorittfunnet kan være spor av noe levende, spor fra en eller flere organismer. Diskuter nå litt parvis: Har dere kommet noe lenger på oppdraget i denne økta? Har dere noen bevis?

Oppsummer i plenum.

Ark 24 i PowerPoint. Be en elev lese teksten høyt:

Ofte må forskere samle mange relevante bevis. Flere relevante bevis vil gjøre at vi kan trekke en sikrere konklusjon. Men selv om vi har mange bevis må vi vurdere om bevisene er gode nok. Det så vi i eksempelet med ild, der mange av bevisene støttet en påstand om at ild er levende.

Ark 25 i PowerPoint. Si: Det vi undersøker er et mikroskopbilde tatt fra et bitte lite område inne i en meteoritt, altså inne i en stein fra verdensrommet. Forskerne som har selve steinen kan selvsagt gjøre flere undersøkelser enn oss. Som vi har snakket om er stein ikke levende, så det vi må finne ut er om det kan være et avtrykk eller et annet spor fra en organisme. Altså et fossil.

Ark 26–30 i PowerPoint. Det er fossiler forskere har samlet som bevis for hvordan livet har utviklet seg på jorda over milliarder av år.

Ark 30 i PowerPoint. Si: Forskere kan f.eks. finne fossiler av skall/hud, knokler, egg, reir og fotavtrykk.

Ark 31 i PowerPoint. I de neste øktene skal vi fortsette å undersøke om meteorittfunnet kan være et fossil.