I denne utforskingen prøver elevene å identifisere to mystiske planter ved bare å observere røttene deres og sammenligne dem med røttene til andre planter. Gjennom denne undersøkelsen lærer de om to typer røtter – pælerot og knipperot. De gjør grundige observasjoner av formen på røttene, og tegner figurer av dem.
Elevene utforsker planter med to ulike typer røtter
Elevene skal sitte i grupper på fire elever. Hver gruppe får utdelt en plante, enten med pælerot eller med knipperot.
Forbered også to planter med hver sin rottype (pælerot eller knipperot), der plantenes stengel, blader og blomst er tildekket av en pose, slik at bare røttene er synlige. Dette er mystisk plante nr. 1 og mystisk plante nr. 2.
Pælerot (pelerot) er opprinnelig en tilpasning til tørre levesteder med dyptliggende grunnvann, men det er flere eksempler på arter med pælerot som vokser i områder med mye vann. Furu har pælerot som gjør at den klarer seg godt i tørre områder. Andre arter med pælerot er f.eks. løvetann, engsyre, planter i skjermplantefamilien og gulrot. Løvetann er lett å finne både vår og høst og kan derfor være en egnet plante til å være mystisk plante nr. 1.
Knipperot har mange, omtrent like tykke røtter som skyter ut fra grunnen av stengelen. Knipperot har derfor ikke noen egentlig hovedrot. Eksempler på planter som har knipperot er gras og planter i liljefamilien (f.eks. gullstjerne, tulipan og rome). Dette kan være mystisk plante nr. 2.
Noen elevgrupper får en plante med pælerot, mens andre får en plante med knipperot.
Til læreren:
La så halvparten av elevgruppene få en plante med pælerot. Den andre halvparten får en plante med knipperot. Ikke røp for elevene hva de har fått. Be elevene riste jord av planterøttene og skylle dem i en plastboks med vann. Så legger de først den ene planten på et hvitt ark og observerer røttene. Deretter diskuterer de innad i gruppa om deres plante har samme type røtter som mystisk plante nr. 1. Når elevene har bestemt seg om planten deres har samme rottype som mystisk plante nr. 1, skal de be deg komme med mystisk plante nr. 1 for å sammenligne. Ikke kommenter om de har feil eller rett. Be heller elevene komme med bevis for om plantene er like eller ikke.
Hold opp mystisk plante nr. 1, og be elever som har likedan rottype holde opp sin plante. Spør så hver elevgruppe om hva som er deres bevis for at de er like. Be dem beskrive det som er karakteristisk for en pælerot (en tykk hovedrot med mindre røtter som kommer ut fra den tykke hovedroten). Ta så posen av planten slik at elevene får se hele planten.
Ved ikke å bekrefte eller avkrefte om elevene har tatt riktig avgjørelse, men heller be om bevis, utfordres elevenes tankevirksomhet. Dette kan føre til mange gode læringssamtaler.
Elevene lærer å lage figurer
Elevene har nå fått felles erfaringer med knippe- og pælerot. De skal nå lage figurer som viser pæle- og knipperot. Det kan være lurt først å vise på tavla hvordan vi lager en figur. Forklar elevene at en figur er en enkel tegning som kan vise hvilke deler noe består av noe og hvordan disse henger sammen. Tegn en enkel figur av mystisk plante nr. 1 etter elevenes instrukser, med blomst, stengel, blader og pælerot med siderøtter og vis samtidig til den virkelige planten. Vis at rota er en av delene planten består av. Figuren viser også hvordan delene henger sammen, f.eks. sitter bladene på stengelen.
Sett så navn på delene i figuren. Identifiser hver del av figuren, med hjelp fra elevene, og tegn en strek som forbinder delen og navnet. Figurer er nyttige for å forklare tekst eller for å kommunisere utdypende informasjon.
Til slutt skal elevene observere og tegne figur av begge plantene, den ene med pælerot og den andre med knipperot.
Eksempler på elevarbeider: (Klikk på bildene for å gjøre dem større.)