Nedbryting går føre seg på bakken heile tida. Men når vi komposterer, sørger vi for å skape ekstra gode forhold for at organisk materiale, for eksempel matrestar og hagerestar, raskt skal bli omdanna til næringsrik jord og humus av mikroorganismar som sopp og bakteriar. Vi kan også bruke meitemarken som ein effektiv hjelpar.
Kvifor kompostere?
Kompostering er resirkulering på premissane til naturen. Ved å kompostere matavfall reduserer vi transporten av avfall, og fosfor som er ein avgrensa ressurs blir ført tilbake til jorda. I staden for å kjøpe plantejord med torv – ein seint fornybar ressurs (over tusener av år) – kan vi heller bruke utblanda kompostjord.
Korleis kompostere?
Når vi skal kompostere, må vi tenke på lufttilgang, fukt, rett forhold mellom karbon og nitrogen og temperatur.
Eit eksempel på varmkompost i ein lukka kompostbinge.
Det er fleire ulike måtar å kompostere på. Varmkompost er kompostering i isolerte bingar, der temperaturen gjerne kan ligge på over 50 °C. Kaldkompostering er kompostering i uisolerte bingar eller haugar der temperaturen ikkje nødvendigvis blir så høg. Meitemarkkompost er ein kaldkompost der vi legg spesielt til rette for kompostmeitemarkane. Dei treng mykje organisk materiale, likar å ha det ganske fuktig og toler varme rundt 25 °C.
Og i botnen har det blitt danna jord.
Matavfall bør bli kompostert i lukka, isolert varmkompost, slik at vi unngår å få skadedyr (eller eigentleg ryddedyr) rett i nærleiken av husa – eller i meitemarkkompost. Det er lurt å dele opp avfallet i mindre bitar. For at lufta skal komme godt til, er det viktig å røre i komposten. Med eit termometer kan vi følge med på temperaturen nedi varmkomposten.
Eit passande blandingsforhold i komposten er 1 del strø (f.eks. løv og granbar) og 3 delar matavfall. Det kan vere lurt å unngå sitrusfrukter og banan i komposten, fordi dette inneheld naturlege konserveringsmiddel, som gjer at det blir brote ned seint. Sitrusfrukter er i tillegg ofte tilsett muggmiddel som vil øydelegge soppen i komposten. Blomar er ofte tilsett sprøytemiddel, derfor bør vi unngå å legge blomsteravfall oppi. 50–100 kg organisk avfall blir til 20–40 kg god kompostjord.
Kva skjer med planteavfall i ein kompostbinge? Diskuter utsegnene i grubleteikninga og finn ut kva du meiner.
Kommentarer/praktiske tips
Kva rolle mikroorganismane har, kan vi vise ved å legge vegetabilsk avfall i ein behaldar som ikkje inneheld meitemarkar eller andre virvellause dyr. Litt jord eller kompost i behaldaren vil tilføre mikroorganismar som startar rotningsprosessen. Eit stort gjennomsiktig kar vil gjere det mogeleg å sjå planterestane utan å ta på dei. Vi kan studere innverknaden til meitemarkane i eit meitemarkterrarium. Dette er ein gjennomsiktig behaldar fylt med fuktig sand eller jord og nokre få meitemarkar. Vi må oppbevare meitemarkterrariet mørkt. Plasser planterestar på overflata og observer korleis meitemarken et dei.
Grunnleggende ferdigheter
Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.
Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.
Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.
Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:
Del klassa inn i grupper på tre elevar.
Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1.
Elev 3 skal summere opp.
Tilknytning til læreplan (Fagfornyelsen, LK20)
Læreplan i naturfag (NAT01-04)
Kjerneelement
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
Jorda og livet på jorda (KE70)
Kompetansemål
2. trinn
utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre (KM787)
4. trinn
undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar (KM793)
utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut (KM801)
7. trinn
utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen (KM781)
Vil ikkje kompost lukte dersom vi har han inne? I meitemarkkompost er det meitemarken som gjer komposteringsjobben. Når meitemark et matavfallet, blir det god ventilasjon, og vi slepp unna luktproblemet.
Aud Ragnhild Skår
Rim Tusvik
Øystein Sørborg
Naturfagsenteret, UiO
For å lage meitemarkkompost treng vi to kasser som passar oppi kvarandre. Den ytre kassa bør vere ugjennomsiktig, fordi meitemark likar å ha det mørkt. Vi må bore dreneringshol i botnen og luftehol i toppen av den indre kassa før vi sett ho nedi den andre kassa.
Vi må legge noko karbonhaldig materiale oppi som trekk til seg fukt, for eksempel avispapir, slik at det dekker botnen. Så kan kompostmeitemarken få flytte inn (dei kan vi kjøpe i ein butikk som sel sportsfiskeutstyr), før vi legg oppi matavfallet. Det meste av matavfall går fint, men vi unngår sitrusfrukt. Meitemark er heller ikkje så glad i kjøtt og fisk. Matavfallet deler vi i mindre bitar, og blandar alt saman. Vatnet som renn ut av dreneringshola blir godt gjødselvatn. Vi må hugse å sette på lokket! Nå kan marken få gjere jobben med å omdanne matavfallet til kompostjord etter eit par månadar.
Her kravlar meitemarken i kompostjorda. Foto: Aud Ragnhild Skår
Vi studerer hvordan ulike typer organisk avfall blir nedbrutt over tid.
Hanne S. Finstad
Forskerfabrikken
Eksempel på oppsett for kompostering i flaske.
Hvis det er en etikett på flasken, legger dere den i vann slik at etiketten løsner.
Del flasken i to med brødkniven ca. 1 cm nedenfor der hvor flasken begynner å skråne innover.
Fyll bunnen med organisk avfall. Det kan være husholdningsavfall eller planterester du finner utendørs.
Sett på sammen de to flaskedelene igjen ved hjelp av tape slik at det blir tett. Skru av korken (eller hvis det begynner å lukte veldig, ta på korken og åpne for lufting regelmessig).
Følg med på hva som skjer de neste månedene. Ta gjerne bilder underveis i tillegg til å notere ned det dere observerer.
Eksperimentet kan varieres på mange ulike måter. Her er noen mulige problemstillinger dere kan undersøke:
Går nedbrytningen saktere hvis dere skrur på toppen og lar være å lufte slik at det ikke kommer ny luft til?
Hvordan vil meitemark påvirke nedbrytningen?
Brytes én type organisk avfall ned raskere enn andre typer?
Aktiviteten kan fint kombineres med kompostering i skolehage.
Faglig forklaring
Alt som lever i naturen er avhengig av hverandre. Å forske på hvordan alt henger sammen kalles økologi. Økologer kaller planter og alger for produsenter fordi de utfører fotosyntesen. Oss mennesker og mange andre dyr kaller de for konsumenter fordi vi bruke energien plantene og algene har fanget. Men det finnes også en tredje gruppe. De kalles nedbrytere fordi de lever av døde organismer. Energien i det som er dødt, blir altså også brukt. De er slike nedbrytere som bryter ned avfallet i flasken.
