Hva skjer med gresset og bladene, tro? Foto: Mattis Eika

Jeg gikk ut med klassen min nesten hver onsdag i tre skoleår. Som oftest var vi i det samme området. Høst, vinter, vår og sommer. Av og til hadde vi detaljerte opplegg, av og til hadde vi ikke noe fast opplegg. Vi var alltid på jakt. Vi jaktet på navn. Hva heter det? Hva er det? Hva heter treet, busken, steinen, blomstene, mosen, dyret, insektene? Vi jaktet på begreper. Er dette et dyr? Hva er en sopp? Hva er en plante? Hva er et tre?

Som lærer hadde jeg ikke alltid svarene, så vi gikk sammen ut og ble detektiver, på leting etter spor etter liv og prosesser, og vi undret oss sammen.

Vi fant løvtrær, bartrær, blomster, gress og bregner da vi gikk ut første gang i 1. klasse. Vi ble kjent i området, samlet blader i hauger, bygde reder av gress, og bregner ble vinger til elevene. Vi så og pratet, kikket og gravde, lette og fant. Så kom høsten og løvet falt fra trærne, plantene visnet og snøen la seg tett over bakken. Og da våren kom med nye blader, så vi at de gamle var i ferd med å forsvinne på bakken. Vi pratet ikke så mye om det, men da sommeren var over og høsten igjen kom, var det igjen nye tørre blader som la seg som et teppe på bakken, og elevene begynte å undre seg over hvor de andre bladene hadde blitt av. Hadde de blitt spist? Hadde de gått i oppløsning, og hva betydde i tilfelle det? Hadde de råtnet? Det var mange forslag på hvor bladene hadde tatt veien.

I møtet med elevenes jakt etter å forstå, kunne jeg enten fortelle elevene hva som skjedde eller jeg kunne legge til rette for at elevene selv kunne utforske. Jeg gjorde det siste. Bladene fra i fjor høst hadde forsvunnet, men hvor hadde de tatt veien? Noe eller noen måtte ha gjort noe med bladene. Elevene gravde i jorden og løftet på steiner. De fant hvite tråder (sopp!), skrukketroll, biller og meitemark. Kunne noe av dette ha noe med forsvinningen å gjøre?

Jakten fortsatte med det dyret elevene visste mest om. Alle kjente til meitemark, og de hadde funnet mange av dem i skogen. Noen av elevene visste at den spiste og at den bæsjet, men ikke alle hadde tenkt over det før. Så elevene ble detektiver i skogen, på jakt etter markbæsj der noen som visste hva de skulle se etter gikk på leting sammen med de som ikke visste.

Høsten gikk raskt, og vi kunne ikke bruke all tid på å lete, så jeg fikk tak i et stort, tomt akvarium. Vi fylte det med litt jord, masse løv og en del meitemark, og lagde dermed en modell av skogbunnen. Hva tror dere vil skje? spurte jeg, og elevene skrev det de trodde. Løv og gress forsvant, meitemarkene spiste, og vi kunne begynne å undersøke andre ting. Kan alt bli til jord? Hva blir brutt ned? Hva kan vi kaste fra oss når vi er ute i skogen, og hva skal vi ikke kaste fra oss? Hjelper det å grave ned avfall? Og slik fortsatte vi undringen og utforskningene gjennom vinteren.

Klikk i menyen til venstre for å lese videre!