Undervisningsopplegg
Tidsbruk
  • 90 minutter

Økt 8: Sammenlign geotopers historie

Elevene får et nytt oppdrag:

Hvordan stemmer din geotops historie med Norges – og verdens – geologiske historie?

I denne økta skal elevene

  • anvende kunnskap om bergartene i deres geotop til å lære om Norges geologiske historie og geologisk tid
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • geologisk tidsperiode
    et tidsavsnitt i jordas historie. Periodenes varighet varierer mellom 20 og 200 millioner år.
  • sammenligne
    se etter likheter og forskjeller mellom to eller flere ting
Forsøk og praktisk arbeid

Forberedelse og utstyr

1. Skriv ut forskerark 2.5 til hver elev.

2. Legg til rette for bruk av internett.

 

Materialer og utstyr

  • internett
  • skrivesaker
  • papp
  • tau
  • papirbilder
  • saks
  • lim
  • fargeblyanter
Forsøk og praktisk arbeid

8A. Introduser oppdrag

1. Introduser oppdraget til elevene. Si: Når dere har vært igjennom dette opplegget, skal dere løse oppdraget: Hvordan stemmer din geotops historie med Norges – og verdens – geologiske historie? For å løse oppdraget må vi lære om hva som kjennetegner geologiske tidsperioder.  

2. Gjennomfør geoaktiviteten Ei tidslinje i skolegården for å bli kjent med jordas historie og dyp tid.

3. Koble sammen Norges landskap og geologiske prosesser. Sett elevene sammen i par. De trenger pc med internett. Be dem gå inn i del 4 av Viten-programmet Platetektonikk på Slik tror vi jorda har endret seg og Hva har skjedd med Norge?, boka Landet blir til og GEOs kalender for 2010. Gi dem oppgaven: Nå skal dere undersøke hvilke geologiske hendelser som har vært med på å skape Norges landskap? Lag en stikkordsliste.

4. Oppsummer i plenum. Spør: Hvilke geologiske hendelser fant dere? (Tips: De viktige hendelsene med nøkkelord er: Prekambrium = grunnfjellet, Kambrosilur = Norge lå under havet, Devon = Norge og Grønland kolliderte, Perm = Osloriften, Jura = oljen dannes, Tertiær = landheving og istid).
 
 

Forsøk og praktisk arbeid

8B. Dypdykk i de geologiske tidsperiodene

1. Dypdykk i de geologiske tidsperiodene. Del klassen inn i seks grupper. Gi hver gruppe en av geologiske tidsperiodene. Si at gruppas oppgave er å:

  • Lage en kollasj som beskriver tidsperioden: (1) hvilke geologiske hendelser kjennetegner tidsperioden og, (2) hvordan så det ut.

Fortell elevene at poenget med kollasjen er at resten av klassen skal få et inntrykk av hva som kjennetegner tidsperioden.

2. Presentasjon i plenum. Hver elevgruppe presenterer sin kollasj. Be elevene om å plassere de ulike kollasjene i riktig rekkefølge på tidstauet.

Tips til kriterier til kollasjen: Minst mulig tekst og mest mulig bilder, slik at elevene kan få et inntrykk av perioden bare ved å se på kollasjen på avstand. På den måten kan dere bruke kollasjene over tidsperiodene flere ganger i løpet av geofagundervisningen.

Forsøk og praktisk arbeid

8C. Koble tidsperiodene

1. Koble sammen de geologiske tidsperiodene og bergartene i deres geotop. Aktiver elevenes kunnskap om den relative alderen til bergartene i deres geotop (se økt 2.7). Si: Tidligere har vi brukt stratigrafiske prinsipper til å tolke den relative alderen til bergartene i geotopen. Hvilke bergarter var yngst og eldst? Hva er historien til disse bergartene?

La elevene svare før neste spørsmål: Sammenlign dannelseshistorien til bergartene i deres geotop og kjennetegnene til de geologiske tidsperiodene. Hvor tror dere bergartene i geotopen deres bør plasseres på tidstauet? Begrunn svaret.

2. Heng bilde på tidstauet. Be elevene gjøre klar et bilde av bergartene fra geotopen og henge dem på tidstauet for å se omtrent hvor gamle bergartene er.

 

Forsøk og praktisk arbeid

8D. Skriv delrapport

Skriv en delrapport. I denne delrapporten skal elevene oppsummere løsningen på oppdraget: hvordan stemmer din geotops historie med Norges – og verdens geologiske historie. Delrapporten kan inngå i en større rapport. Bruk Delrapport-malen slik at elevene skriver maks en A4 side. I denne delrapporten er det viktig at elevene begrunner den geologiske historien til geotopen ved hjelp av egen observasjoner i felt og det du kan om Norges geologiske historie.