1. Heng opp tidslinja igjen (se utforsking 1).

2. Gjør også klar en rød tråd, som skal være en forstørrelse av middeltida. (Trias: 250–200 millioner år siden, jura: 200–146 millioner år siden, kritt: 146–66 millioner år siden.)

3. Hvert elevpar skal ha tre blanke ark, og tusjer/fargeblyanter.

4. Gjør klar tegninger av dinosaurer med menneskefigurer. De kan vises på storskjerm, eller på store ark. (Du kan også skrive dem ut til hvert elevpar hvis du ønsker.)

1. Tilbake til tidslinja. Be elevene se på tidslinja, og spør når dinosaurene levde. [For 250 millioner år siden]. Si: De forskjellige dinosaurene levde på forskjellig tid! Det fantes dinosaurer på jorda i flere millioner år, i store deler av den lange geologiske tidsperioden som vi kaller jordas middeltid (Mezosoicum). Denne perioden startet for250 millioner år siden og sluttet for 65 millioner år siden. Middeltida er delt inn i tre geologiske tidsperioder: trias, jura og kritt. Først kom trias, så kom jura, og så kom kritt. Skriv det på tavla. 

Elevene skal jobbe parvis, og hvert par får tre blanke ark. Be elevene skrive TRIAS på det ene arket, JURA på det andre og KRITT på det tredje. Alle dinosaurbildene legges utover pulten. Fortell elevene at de skal sortere dinosaurene etter geologiske tidsperioder.

2. Oppdag hvor store dinosaurene var. Vis fram tegningene av dinosaurene med menneskefigur ved siden av, enten på storskjerm eller på store ark. Elevene kan tegne et menneske i riktig målestokk ved siden av sine dinosaurtegninger. Nå kan elevene lettere se for seg hvor stor hver enkelt dinosaur var. 

3. Sorter dinosaurene etter når de levde. Lærer leser opp noen kjennetegn, og elevene plukker ut de dinosaurene som passer til beskrivelsen og legger dem i riktig geologisk tidsperiode. La noen elever si navnet på den/de dinosaurene de plukker ut.

* Finn kjempene på fire bein med lang hals, de er fra jura (elevene legger bildene på juraarket):

                               Diplodocus og Brachiosaurus

* Finn de ganske store planteeterne som har «pynt» på hodet, de er fra kritt (legges på krittarket):

                               Triceratops og Parasaurolophus

* Finn den store kjøtteteren med stort hode, små forbein og to fingre, den er fra kritt:

                               Tyrannosaurus (Tyrannosaurus Rex)

* Finn den store kjøtteteren med stort hode, lange forbein og tre fingre, den er fra jura:

                               Allosaurus

* Finn en stor og en mindre planteeter med litt lang hals på to bein, de er fra trias:

                               Plateosaurus og Eocursor

*Nå er det fire dinosaurer igjen, finn den store planteeteren fra jura:

                               Stegosaurus

Nå er det tre dinosaurer igjen, som ikke er så store, de skal dere snart jobbe videre med.

4. Lag en ny tidslinje. Merk tidslinjetråden med rød tusj der middeltida er, og heng opp en ny, rød tidslinje-tråd ved siden av som en forstørrelse av middeltida. Fest tre klesklyper med skriften trias, jura og kritt på den røde tråden. La elevene henge opp dinosaurene på riktig sted på tidslinja.

Herrerasaurus 1. Tre små kjøttetere. La elevene se nærmere på de tre dinosaurene som er igjen, og beskrive dem for hverandre to og to. [Herrerasaurus: er størst, går på to, har flere fingre enn de andre, Compsognathus: er litt mindre, har mindre hode, går på to, har tre fingre, Microraptor: er minst, har lite hode, går på to, har tre fingre, har fjær.]

Compsognathus 2. Sammenlign dinosaurene. Si: Forskerne har funnet ut at disse tre dinosaurtypene er de som har utviklet seg til fugler. Spør elevene: Hva er felles for disse tre dinosaurene? [Alle er kjøttetere, alle går på to bein, har føtter som ligner føttene til fugler.] Hvilken rekkefølge vil dere sortere disse i – hvem tror dere er minst i slekt med fugler og hvem er mest i slekt – og hvorfor? [Herrerasaurus er minst i slekt, den er stor og har mer dinosaurformet kropp og hode, Compsognathus er mer i slekt, den er mindre og har spissere, mer nebbaktig munn, og Microraptor er mest i slekt med fugler, den ligner mest på en fugl fordi den har mye fjær, og er veldig liten.] 

3. Heng de tre dinosaurene på tidslinja. Herrerasaurus levde i trias (over 200 millioner år siden), Compsognathus levde i jura (mellom 200 og 145 millioner år siden), mens Microraptor levde i kritt (mellom 145 og 65 millioner år siden).

Microraptor 4. Trekk slutninger om hoftene. Si til elevene: Nå vet dere hvilke dinosaurer som har utviklet seg til fugler. Diskuter sammen to og to: hvilken hovedgruppe hører disse dinosaurene til – de med fuglehofter eller de med øglehofter? Minn elevene på at de har skrevet om dette i bøkene sine, at det kan være lurt å repetere før de svarer. La noen elever svare og begrunne svaret. [Disse tre dinosaurene som har utviklet seg til fugler, er alle kjøttetere. Alle dinosaurene som har fuglehofter er alle planteetere. Derfor må de tre som utviklet seg til fugler ha øglehofter!]

Si til elevene: Her er det fort gjort å bli lurt, men nå har vi brukt det vi har lært til å forklare en viktig forskjell på de to hovedgruppene dinosaurer og utviklingen av fuglene. Det er sånn forskere også jobber seg frem til sine forklaringer – de bruker bevis for å bestemme hvilken type dinosaur de har funnet rester etter.

5. Forklar den uventede konklusjonen. Si: Dagens fugler har hoftebein som ligner mest på fuglehofte-dinosaurenes hofter, derfor trodde forskerne tidligere at det var disse dinosaurene som utviklet seg til fugler, og derfor fikk denne hoftetypen navnet «fuglehofter». Men faktisk var det øglehofte-dinosaurene som utviklet seg til fugler!

Dinosaurer fra de ulike geologiske tidsperiodene. Be elevene se på dinosaurene på tidslinja, og skrive noen stikkord om kjennetegnene deres (f.eks.: Trias: ikke pynt, Jura: pynt på kroppen, Kritt: pynt på hodet), og lage tegninger til stikkordene. La elevene skrive en tekst om dinosaurene fra hver geologiske tidsperiode, og hvilke kjennetegn de har.

Et av avsnittene i teksten skal handle om hvilke dinosaurer som utviklet seg til fugler.

  Archaeopteryx, den tidligste fugleslekten verden kjenner til. Dette originalfossilet henger på Museum für Naturkunde i Berlin. Foto: H. Raab. CC BY-SA 3.0