Undervisningsopplegg
Passer for
  • vg1
  • biologi 2
  • teknologi og forskningslære x og 1

Dyrking av levende fôrorganismer

I dette prosjektet skal elevene finne de optimale dyrkningsforholdene for rotatorier (hjuldyr) ved å oppnå størst mulig biomasse innen oppgitt tidsrom (1–2 uker). De skal sammenligne kulturer som er produsert ved ulike betingelser, gjennom variasjon i temperatur (kan variere fra 10 til 0 °C), fôrmengde, fôrtype (gjær, mikroalger) og tettheter av dyr (10–500 dyr/ml).

Til industriell produksjon av marin fisk kreves levende organismer som fôr til fisken den første fasen rett etter klekking. Dette er helt vanlig til torsk i Norge og for tilsvarende fiskeslag i Middelhavsområdet og i Asia der produksjon av ulike marine fiskearter er stor. I motsetning til laks, som like etter klekking er så stor at den kan spise pellets, er de marine fiskeslagene så små at de må spise levende fôrorganismer en gitt periode før de gradvis blir tilvendt pellets. Dyrkning av levende fôrorganismer har derfor blitt en sentral og viktig del av fôringsstrategien som brukes innefor havbruksnæringen både nasjonalt og internasjonalt.

Ulike levendefôrorganismer: det første bildet viser mikroalger, det neste bildet viser 2 rotatorier, det tredje bildet viser en Artemia og det siste bildet viser en copepode. Ulike levendefôrorganismer: det første bildet viser mikroalger, det neste bildet viser 2 rotatorier, det tredje bildet viser en Artemia og det siste bildet viser en copepode.

Disse ulike fôrorganismene produseres i store enheter på marine yngelanlegg og overføres til kar med små stadier av fisk. I en slik fase av produksjonen er vannkvalitet av stor betydning (pH, temperatur, salinitet, oksygen, ammonium, nitritt, nitrat samt mikrobiell belastning). Fôret som disse organismene spiser påvirker deres egen overlevelse og kjemisk sammensetningen (lipid, protein, karbohydrater, vitaminer og mineraler), som igjen har avgjørende betydning når disse organismene skal fungere som et optimalt levendefôr til fiskelarvene som skal vokse og utvikle seg normalt.

Rotatorier

Brachionus plicatilis er en av mange arter i rotatoriefamilien og det er denne arten som skal brukes i dette opplegget.

Den er 130–340 μm lang. Dyrkningstemperaturen er optimal ved 18–25 °C, og salinitet ved 20–25 ppt. De har en levetid på ca. 12 dager og i denne perioden kan de kan produsere ca. 20 egg. Ett individ har normalt 1–3 egg, og det tar 8–9 timer fra ett egg dannes til det klekker. Produksjon av egg er en indikasjon på gode vekstvilkår.

Rotatorier er ideell som levende fôr for fiskelarver på grunn av:

  • Størrelsen passer bra til startfôringsklare larver
  • Enkel å dyrke i stor skala
  • Hardfør organisme (det tåler stor variasjon i temperatur, 3–40 °C, og salinitet, 1–97 ppt)
  • Lett å manipulere næringsverdien («du blir det du spiser»)
  • Lett å fange for fiskelarver (de svømmer langsomt)
  • Lett fordøyelig

Rotatorie sett under mikroskop. Foto: Tora Bardal Rotatorie sett under mikroskop. Foto: Tora Bardal

Forsøk og praktisk arbeid

Forslag til gjennomføring

Elevene bør deles inn i grupper slik at hver gruppe får en eller flere bøtter med rotatorier som de er ansvarlige for så lenge forsøket pågår. Dersom det lar seg gjøre at hver gruppe har minimum tre bøtter vil det være ideelt med tanke på statistiske sammenligninger mellom ulike grupper, men dette må tilpasses og tilrettelegges av hver enkelt lærer.

Følgende eksempel viser hvordan et slikt forsøk kan organiseres og gjennomføres (dette er kun et forslag det er opp til hver enkelt skole hvordan dette praktisk lar seg gjennomføre):

En klasse med 24 elever deles inn i 6 grupper, hver med 4 elever. Det er bestemt at de skal se på hvordan vanntemperaturen og fôrmengden påvirker veksten til rotatoriene. Tre grupper tester vekst som funksjon av temperatur og de velger 10, 20 og 28 °C. De andre tre gruppene velger konstant temperatur men varierer konsentrasjonen av fôr (lav, middels og høy). Hver gruppe har tre bøtter (tre paralleller) hvor de gjør sine registreringer og fôrer rotatoriene.

Dette betyr at det totalt vil være behov for 18 bøtter (hver på 5–10 liter), 2 eller 6 akvariepumper (avhengig av kapasiteten), fôr, akvariesalt (dersom man ikke har tilgang på rent sjøvann), silikonslanger med en luftestein for hvert kar.

Når forsøk skal starte, må hver enkelt skole kontakte SINTEF for å få tilsendt det nødvendige volumet med rotatorier der tettheten er kjent. Det er derfor viktig at skolene oppgir det totale volumet som de skal dyrke rotatorier i slik at den mengden dyr som inkuberes ved start blir så nær det optimale som mulig.

Materialer og utstyr

Tilsendes fra SINTEF:

  • Rotatoriekultur (se kontaktinfo lenger ned på siden)

Kjøpes inn på akvariebutikk:

  • Akvariesalt (dersom man ikke har tilgang på rent sjøvann)
  • Akvariepumpe
  • Silikonslange med luftestein (se bildet)
  • Algepasta (et alternativt fôr er fersk gjær)
  • Kit for måling av ammonium, nitrat og nitritt, oksygen (hvis målere ikke er tilgjengelig på skolen)

På skolen:

  • 1-3 akvarier eller bøtter (dyrkningskar) på 5-10 l pr. gruppe (se bildet)
  • Sjøvann på 25 ppt (blanding av ferskvann og akvariesalt)
  • Evt. varmekolbe (for å holde en konstant temperatur)
  • Petriskåler
  • farris eller lugols løsning
  • Stereolupe/mikroskop
  • pH-meter
  • Måleutstyr for måling av ammonium, nitrat og nitritt, oksygen