Undervisningsopplegg
Passer for
  • barnetrinn 5-7

Merkelige magneter

Merkelige magneter består av aktiviteter som gir elevene erfaringer med magneters virkemåte og egenskaper. Opplegget utfordrer elevene til å være kreative med utgangspunkt i den kunnskapen de skaffer seg. Aktivitetene er fleksible og kan tilpasses flere årstrinn. De egner seg godt for trening i samarbeidslæring.

 

Forsøk og praktisk arbeid

Hva virker magneter på?

Vil du finne ut mer om magneter og hva magneter kan brukes til? Her skal du bruke en stavmagnet og finne ting som magneten virker på. Prøv også å finne ting som magneten ikke virker på.

Ikke prøv magneten på klokken, mobiltelefonen, PC-skjermer. De kan bli ødelagt.

Fyll inn i skjemaet etter hvert som du undersøker:

En magnet virker på En magnet virker ikke på
   
   
   
   
   
   
   
   
   


Diskuter:

  • Hva mener dere er felles for alt en magnet virker på?
  • Hva er felles for ting magneten ikke virker på?
  • Er det flere ting dere tror kan bli ødelagt av en magnet?
  • Hva kan dere gjøre for å finne ut om dette?

Faglig forklaring

Elevene finner snart ut at det som er felles for de gjenstandene magneter virker på, er at de er laget av metaller. Men ikke alle metaller tiltrekkes av magneter.

Noen metaller som magneter virker på:
jern, nikkel og kobolt

Noen metaller som magneter ikke virker på:
gull, sølv, kobber, tinn, sink, aluminium

Mesteparten av det magneter virker på, inneholder jern. Magneter virker også på noe stål. Stål er en legering av jern og karbon. Rustfritt stål er tilsatt krom, nikkel og andre grunnstoffer avhengig av hvilke egenskaper stålet skal ha. Avhengig av stålets sammensetning vil magneten virke eller ikke virke på stål.

Man kan bruke en magnet for å sjekke om smykker eller bestikk er av rent gull eller sølv.

Magneter virker ikke på messing eller bronse. Messing er en legering med kobber og sink som hovedbestanddeler. Bronse var før betegnelse på kobber-tinn-legeringer. Nå brukes det som er en fellesbetegnelse for kobberlegeringer.

Kommentarer/praktiske tips

Dette kan være en åpen undersøkelsessituasjon der elevene går fritt rundt og eksperimenterer. Det har vist seg at de trenger minst 10–15 min til dette. Alternativt kan læreren samle inn forskjellige ting som kan undersøkes i en kasse. Trinnet kan ha en kasse felles eller grupper av elever kan ha hver sin kasse med utstyr. Da blir oppgaven mer lukket.

En del av det vi omgir oss med i hverdagen kan inneholde magneter, som kan ødelegge for magnetiserte gjenstander. Det kan for eksempel være høyttalere, mobiltelefoner og mikrobølgeovner. Betalingskort med magnetstripe og mobiltelefon bør av den grunn ikke oppbevares i samme lomme. Betalingskort kan miste informasjon lagret i magnetstripa.

Spørsmål til videre arbeid:

  • Har dere magneter hjemme?
  • Hva bruker dere magneter til hjemme?
  • Kan dere finne flere ting hjemme som magneter virker på?
  • Har dere sett at magneter blir brukt til noe andre steder?
  • Finnes det magnetjernstein i lokalmiljøet?
  • Bruker industri i nærheten magneter?

Elevene vil ofte si ”Disse nøklene er magnetiske”. Det er ikke nøklene som er magnetiske. Nøklene blir trukket til en magnet fordi magneten virker på dem. Derfor er det bedre å si ”Hva er det magneten virker på?” eller ”Hva er det magneten ikke virker på?”

Materialer og utstyr

  • stavmagnet

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Den svevende binders

Test magnetfeltet rundt en magnet.

En magnet er festet til et stativ med en klemme, og en binders er festet til en tråd på bordet.

Oppsett av utstyret

  1. Fest en magnet i et stativ.
  2. Fest en liten binders til en tynn tråd.
  3. Fest den andre enden av tråden i underlaget rett under magneten med en teipbit. Bindersen skal henge rett under magneten, men ikke berøre den.

Test så ut følgende:

  • Hvor stort klarer du å gjøre mellomrommet mellom magneten og bindersen?
  • Før et papirark inn i mellomrommet mellom bindersen og magneten. Skjer det noe?
  • Prøv med andre materialer: plastlinjal, tre, papp osv. Hva skjer? Kan du få handa di mellom magneten og bindersen?
  • Ta en saks av stål og klipp gjennom området mellom bindersen og magneten. Hva skjer?
  • Kan du finne annet materiale som virker akkurat som saksa?
  • Hva skjer dersom du klipper over tråden?

Faglig forklaring

Grunnen til at noen materialer som plast, papir og tre ikke påvirker magnetfeltet, er at disse materialene ikke kan bli magnetiske og bli tiltrukket av en magnet. En stålsaks derimot vil svekke magnetfeltet og dermed vil det se ut som om saksa klipper over magnetfeltet. Magnetfelt kan ikke klippes. En plastsaks vil ikke kunne brukes til å ”klippe magnetfeltet”.

Kommentarer/praktiske tips

Det er ikke nødvendig å bruke stativ i dette forsøket. En stavmagnet kan legges på kanten av et bord eller en krakk og teipes fast. Dersom du har to runde magneter, kan de legges mot hverandre på hver side av en stiv papplate. Da holder de hverandre på plass. Papplate kan så festes til en bord- eller stolkant.

Magneten(e) må ikke være for svake. Da blir mellomrommet for lite til å kunne gjøre forsøkene.

 

Materialer og utstyr

  • magnet
  • liten binders
  • tynn tråd
  • stativ med klemme
  • teip
  • saks av stål
  • papp
  • plastlinjal

Er del av

Diskusjonsoppgave

Elektromagnet

Diskuter utsegnene i grubleteikninga om elektromagnet, og finn ut kva du meiner.

Grubletegning: Elektromagnet

Faglig forklaring

Magnetiske felt er viktige i det moderne samfunnet. Når det går straum i ein elektrisk krins, blir det eit magnetfelt rundt straumleiaren. Vi kan enkelt vise dette ved å bruke ein spikar eller eit anna objekt av jarn som kjerne inne i ein spole.

Kommentarer/praktiske tips

Vi kan undersøkje dei ulike alternativa som blir foreslåtte ved å kople opp krinsen vist i teikninga. Magnetfeltet kan bli påvist ved hjelp av eit kompass eller ved å studere tiltrekkingskrafta på f.eks. ein binders. Ved å undersøkje magnetfeltet rundt ein spole eller langs ein straumførande leidning, kan vi vise at magnetfeltet skuldast den elektriske straumen og ikkje jarnspikaren. Jarnspikaren gjer magnetfeltet sterkare.

Grunnleggende ferdigheter

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:
Del klassa inn i grupper på tre elevar.
Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
Elev 3 skal summere.

  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Teknologi (KE68)
    • Energi og materie (KE69)

    Kompetansemål

    • 7. trinn
      • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet (KM777)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Er del av

Forsøk og praktisk arbeid

Elektromagnet

Vi lager en magnet ved hjelp av strøm.

Kniv, vikling og jernskrue er en magnet når det går strøm i viklingen. Vi surret plastisolert ledning 100 ganger rundt en passende skrue. Du kan bruke lakkisolert ledning også.

100 vindinger på skruen Skruen er blitt en magnet Skruen er blitt en magnet

 

Skrap bort isoleringen i begge ender, sånn at du kan få elektrisk kontakt med batteriet. Fest en ende av ledningen til hver av polene på batteriet. Da går det strøm gjennom ledningen. Spikeren blir da en magnet, som kan løfte binders. De faller av når vi bryter strømmen. Det er altså bare når det går strøm, at det er en magnet.

Faglig forklaring

En vikling som det går strøm gjennom, er alltid en magnet, men magneten blir mye sterkere når det er jern inni viklingen. Hvis du bruker 200 vindinger istedenfor 100, blir nok magneten sterkere. Men hvis ledningen blir altfor lang, blir magneten svakere, fordi motstanden mot strømmen vokser, og strømmen blir mindre.

Kommentarer/praktiske tips

At det var sammenheng mellom magnetisme og elektrisitet ble oppdaget i første halvdel av 1800-tallet, men det tok lang tid før man greide å bruke denne kunnskapen. Først ved århundrets slutt hadde man noen steder fått elektriske maskiner, telefoner, telegrafer, elektrisk lys og varme. Allminnelig ble det langt inn på 1900-tallet. Seinere har vi fått trådløs telegrafi, radio, tv, datamaskiner, osv, osv.

Materialer og utstyr

  • Stor jernskrue eller jernspiker
  • Noen meter isolert koppertråd
  • Lommelyktbatteri
Forsøk og praktisk arbeid

Lag et kompass

Lag et enkelt kompass som viser hvor nord er.

 

Magnetisering med hesteskomagnet

Spikeren skal være kompassnål. Da må vi først gjøre den magnetisk, magnetisere den. Til det trenger vi en magnet, jo sterkere dess bedre. Men en saks som kan løfte småstifter eller binders, er sterk nok. Det er magnetlåser på mange slags skap, f.eks. fryseskap og kjøleskap. Eller kanskje har du tavlemagneter som holder huske­lapper fast på kjøleskapene. Magnetiser spikeren ved å trekke den noen ganger over den ene polen på en magnet. Trekk samme vei hele tida.

 

Glasset må være overfylt med vann

Nå kan du legge spikeren på noe som flyter på vann. I bildet bruker vi en liten bit porøs plast. Hvis vannkaret er stort nok, holder plasten med spikeren seg midt ute i karet, og stiller seg inn i N-S-retning. Hvis du bruker et lite kar, som det glasset vi ser i bildet, har plasten lett for å feste seg til glassveggen. Fyll opp med vann sånn at vannet danner en bue opp fra glasset. Vannet må bue seg opp fra glasskanten hele veien rundt. Da henger ikke plasten fast i glasset lenger, og stiften dreier seg rundt og stiller seg inn i riktig retning.

 

Kompass med tavlemagnet

Det er også mulig å feste en tav­lemagnet i en kork og legge den i vann. Nordsiden av tavle­mag­neten vil stille seg inn med retning nordover. Noen tavle­magneter er magne­ti­sert på fi­nur­lig måte og er vans­ke­lige å bruke til dette.

Kommentarer/praktiske tips

For omtrent 800 år siden begynte europeere å bruke kompass for å finne fram på sjøen. Før det orienterte de seg i forhold til sol og stjerner. Men det var ubrukelig i gråvær. Mennesker har ingen magnetisk sans. Det har mange trekkfugler. Det hjelper dem å finne veien mellom vinter- og sommersted.

Materialer og utstyr

  • Magnet
  • Lang spiker eller stoppenål
  • Isoporbit
  • Glass med vann

Eventuelt:

  • Tavlemagnet
  • Kork

 

Er del av

Nettressurser

Diskusjonsoppgave

Magnetar

Diskuter utsegnene om krafta til magnetar i grubleteikninga, og finn ut kva du meiner.

Grubletegning: Magneter

Faglig forklaring

Krafta som ein magnet påverkar noko med, avheng av materialet i magneten, korleis atoma er ordna i stoffet og kor sterkt det er magnetisert. Krafta avheng ikkje av forma eller storleiken på magneten. Vi må derfor utføre testar for å avgjere kva magnet som er sterkast.

Kommentarer/praktiske tips

Tal på spikar eller binders ein magnet greier å lyfte, kan brukast som uttrykk for styrken på magneten. På same måte kan elevane teste ut om forskjellige delar av magneten har same styrke.

Grunnleggende ferdigheter

Grubleteikningane har som regel ikkje eitt riktig svar og er derfor framifrå for å stimulere til diskusjon hos elevane. Å kunne argumentere for eigne vurderingar og gi konstruktive tilbakemeldingar blir framheva som ein viktig del av grunnleggjande munnlege ferdigheiter i naturfag.

Det krev ein del øving å bli ein god lyttar. Å lytte handlar ikkje berre om å vere stille når andre snakkar; lytting krev respons på det som blir sagt.

Det er viktig at elevane får høve til å snakke og resonnere ved å bruke faglege termar. Diskusjonar i heil klasse kan kjennast utrygt for mange elevar. I små grupper får elevane høve til å setje ord på eiga tenking, men det krev også at dei lyttar til kvarandre. Ved arbeid i små grupper er det viktig å hugse at aktiviteten må vere strukturert og ha ei bestemt tidsavgrensing.

Eit eksempel på ein enkel strategi for diskusjon i små grupper ved bruk av grubleteikning er:

  • Del klassa inn i grupper på tre elevar.
  • Elev 1 skal forklare dei andre på gruppa kva utsegn ho trur er mest riktig.
  • Elev 2 skal stille spørsmål og utfordre forklaringa til elev 1. 
  • Elev 3 skal summere opp.
  • Læreplan i naturfag (NAT01-04)

    Kjerneelement

    • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter (KE67)
    • Energi og materie (KE69)

    Kompetansemål

    • 2. trinn
      • utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper (KM786)
    • 7. trinn
      • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet (KM777)

Grunnleggende ferdigheter

  • Muntlige ferdigheter (GF1)

Er del av