Nysgjerrighetens flow i naturfag

Sjetteklassingen ser på meg med undrende øyne i det han uventet rekker opp hånden i naturfagstimen: «Du lærer, jeg lurer på noe om det å bli far og sånn». Jeg kjenner at jeg blir en smule nervøs, for dette emnet er jeg ikke helt forberedt på akkurat nå. Det har plutselig blitt helt stille i klassen, og 21 nysgjerrige elever vender blikkene sine mot meg. Elleveåringen fortsetter: «Jeg lurer nemlig på om det er farlig for meg som gutt å ha mobilen i bukselomma med tanke på stråling og sånn. Kan det føre til at jeg en dag ikke kan bli pappa?»

Mobiltelefonstråling

Skoleelever lurer på alt mulig. De spør og graver, og de kan komme med gode og kompliserte spørsmål. Mitt første møte med prosjektbasert undervisning i naturfag var i 2009. Da ble elevene mine så interesserte i mobiltelefonstråling at det ble et stort prosjektarbeid ut av det. Prosjektet ble belønnet med Nysgjerrigpers helsepris. Gjennom en diskusjon i klassen utpekte ordene stråling og strålefare seg, og elevene forsket på om stråling fra mobiltelefoner kunne være farlig og på sikt føre til sykdom. Elevene utførte intervjuer, fordypet seg i ulik forskningslitteratur om emnet, de gjennomførte ulike testforsøk med popcorn og mobiltelefoner og det ble laget hypoteser som skulle etterprøves. Som lærer valgte jeg den gang å benytte Nysgjerrigpermetodens oppskrift i seks trinn på hvordan vi skulle forske på mobiltelefonstråling.

Nysgjerrigpermetoden og fremtidens skole

På www.nysgjerrigpermetoden.no kan du bestille gratis lærerveiledning i Nysgjerrigpermetoden. Nysgjerrigpermetoden er en forskningsmetode som er laget spesielt for barneskolen, og er en forenklet variant av hypotetisk-deduktiv metode. Elevene skal selv finne en problemstilling som de formulerer hypoteser til. Sammen skal de så utvikle, velge ut og gjennomføre metoder for å samle inn data og teste hypotesene. Resultatene vurderes, elevene oppsummerer og trekker sine konklusjoner, og avslutningsvis presenterer de forskningsprosjektet sitt for andre. Nysgjerrigpermetoden kan sees i sammenheng med Læreplanen LK06s understreking av hvor viktig det er å stimulere til aktivitet og skaperglede i skolen, og metoden passer veldig godt sammen med hovedområdet Forskerspiren i naturfagplanen. Min erfaring er at elever som jevnlig får trening i å komme med egne teorier og hypoteser, enklere vil kunne konkretisere teoretisk stoff. Dette fører til at de får et mer helhetlig bilde av naturfagene.

Ludvigsen-utvalget la i 2015 frem sin anbefaling for fremtidens skole. Å kunne utforske og skape løftes opp som ett av fire kompetanseområder for et samfunn i stadig raskere endring. Et av de sentrale budskapene fra utvalget er at kompetanse knyttet til innovasjon, kreativitet og nyskaping er veldig viktig for vår fremtidige konkurransekraft. Utvalget anbefaler fokus på kreativitet i alle fag. De mener det å utvikle elevenes kompetanse i å utforske og skape, har stor samfunnsmessig verdi, i tillegg til verdi for hver enkelt. For å utvikle en slik kompetanse må elevene øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsning og kreativitet. Gjennom å arbeide med Nysgjerrigpermetoden kan flere av fremtidens skolekompetanser realiseres på en god måte, fordi elevene er aktive og utforskende i sin egen læringsprosess.

Når Nysgjerrigper-forskning blir innovasjon

Det som skal læres i fremtidens skole, skal oppleves å være verdifullt og ha relevans for elevens mestring og motivasjon. Dette kan sees i nær sammenheng med filosofen John Deweys tenkning, der relasjonen mellom kunnskap og handling i en problemløsende aktivitet blir viktig.¹ I en problemløsende metode er det elevene selv som står i fokus ved at de selv samler inn opplysninger og lager en problemformulering som de skal belyse.

Fire av brettspillene som ble utviklet under prosjektet til Onøy/Lurøy skole i Nordland ble utgitt på Egmont forlag i 2010. I 2009 klarte 21 småskoleelever fra Nordland å omsette ideene fra Nysgjerrigper-prosjektet sitt til ferdige produkter. Elevene utviklet matematikkspill for barnehagebarn og vant Forskningsrådets pris Årets Nysgjerrigper 2009. De startet forskning på hva slags spill som kunne være både morsomme og lærerike for barn mellom tre og seks år. De utviklet ulike spill som de testet på barnehagebarn, og observerte hva som fungerte godt og dårlig, for så å justere spillene. Både spillideer, design og bruksanvisninger ble utviklet i klasserommet. Forskningsprosjektet endte i utvikling av hele 11 matematiske brettspill som ble satt i produksjon, og som kom i butikkhyllene kort tid etter. Underveis hadde elevene lært mye om verdien av undring, utprøving, observasjon og bearbeiding.

Problemløsning og kreativitet

Våren 2015 gikk mine elever på Osterøy utenfor Bergen helt til topps i Nysgjerrigpers forskningskonkurranse med forskning på skrittlengder og mengde. De 29 forskerspirene på 6. trinn jobbet med problemstillingen: «Hva mener man med skritt som lengdemål, og hvor mange skritt går man i løpet av en uke?». Elevene startet med å definere en «skrittlengde» til 50 centimeter, og som noe man brukte før måleband og metersystemet. De antok at 10 000 skritt på en uke er normal mengde for dem, og at skrittlengde avhenger av høyde eller fotstørrelse. Klassen intervjuet voksne, involverte Matematikksenteret, Justervesenet og en fysioterapeut, de målte hverandre og beregnet en formel for skrittlengde for 11-åringer. 6.-klassingene kom frem til at en skrittlengde er distansen mellom en hæl og der neste hæl treffer gulvet, og at den avhenger av høyden til en person. Klassen skrev et leserinnlegg i lokalavisa, der de blant annet gjorde oppmerksom på at folk flest ikke kjenner sin egen skrittlengde. Klassen laget også en animasjonsfilm om hvordan forskningen hadde foregått som ble lagt ut på YouTube.

Jeg erfarte som veileder for dette prosjektet at elever i mange sammenhenger tenker mye mer kreativt enn oss voksne. Det var interessant å observere hvordan de flere ganger klarte å resonnere seg frem til hvordan de for eksempel skulle regne ut gjennomsnittet av ulike tallmengder.² Jeg tenkte da jeg stod midt oppi dette prosjektarbeidet at slike prosjekt er verdt å bruke tiden på, fordi det er med på å inspirere elevenes lyst til å oppdage, tenke fritt og kreativt. Elevene fikk reelle erfaringer i å utvikle hypoteser, problemstillinger, ideer og fikk muligheten til å realisere ulike matematiske løsninger. Prosjektet er et eksempel på hvordan elever og lærer i fellesskap finner spørsmål å lure på, og som i dette tilfellet genererte matematikklæring.

Når elevene jobber med hypotesene sine, må de selv lage eksperimenter som tester om hypotesen stemmer eller ikke. Her illustrert ved lyttetesten fra prosjektet «Hvorfor blir knekkebrød myke i matpakken?» ved Haukås skole i 2016. Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Praktisk, eksperimentrettet og prosjektbasert undervisning

Konseptet Nysgjerrigper har fått meg som lærer til å reflektere over hvor viktig nysgjerrighet er for læring, og hvor sterk motivasjonskraft nysgjerrighet er for å lære noe nytt. Den som er nysgjerrig, har det mye morsommere enn den som ikke tør å finne ut av ting. En god skole skaper nysgjerrige og vitebegjærlige elever, og det er naturfaglærerens plikt å vekke undring og nysgjerrighet hos elevene. Nøkkelen er å la barn og ungdom få jobbe praktisk i faget ved å gjennomføre eksperimenter, aktiviteter og andre praktiske øvelser, men samtidig åpne opp for et handlingsrom preget av undring og gode spørsmål. Gjennom praktisk, eksperimentrettet og prosjektbasert undervisning får elever muligheten til å bruke andre sider av seg selv, og det at naturfag handler om «virkeligheten» vil komme mye lettere frem og skape motivasjon for læring. Når vi i dagligtalen bruker ordet motivasjon, mener vi ofte «lyst til» å gjøre noe. Motivasjon kan sies å være en kjernefaktor i all læring, og påvirker alt fra åpenhet overfor inntrykk og tilbakemeldinger, til initiativ, utholdenhet, strategivalg og justering av innsats.³ Motivasjon er viktig for at barn og unge skal tilegne seg kunnskap, og dette kan sees i lys av psykologen Jerome Bruner som fremstiller barnet som en aktiv problemløser og klar til å utforske vanskelige oppgaver.⁴ Bruner fremhever videre betydningen av interesse, nysgjerrighet og oppdagelse som virkemidler i læring. Vi ønsker skoleelever som er indre motiverte for læring, og det viktigste skillet mellom indre og ytre motivasjon er interesse; at aktiviteten i seg selv er engasjerende og fascinerende.⁵ Dette kan man få ved å bruke Nysgjerrigpermetoden i skolen.

Jeg har møtt på mange lærere som har snakket glødende om naturvitenskap, ikke bare som et fag, men òg som en mulighet for fremtiden og innovasjon. Et slikt engasjement smitter ofte over på elevene ved at de viser mer interesse for faget, kjenner mer ansvar for det de gjør, blir tryggere til å prøve ut egne løsninger og skolearbeidet blir mer lystbetont.

Motivasjonens skoleflow

En giv for enhver lærer må være når elever blir så oppslukt i noe at de glemmer både tid og sted uten at de selv legger merke til det. Det eneste som finnes, er du og det du holder på med. Da er man ifølge den ungarsk-amerikanske psykologen Mihaly Csíkszentmihály i en egen helt spesiell sinnstilstand som han gav betegnelsen «flow» eller «flyt» i ens egen sone.⁶ Når en elev er i flytsonen, vil han oppleve en tilstand av stort engasjement som blir drevet av den indre motivasjonen. Csíkszentmihály hevder at vi går over til et annet bevissthetsnivå når vi er i flyt, og vår oppfatning av tilværelsen endres. Når vi er i flytsonen, opplever vi vanligvis at tiden forsvinner. Timer føles som om det bare er minutter. Tilstanden av flyt innebærer også en høy grad av kreativitet. Når jeg tenker tilbake på mine egne barne- og ungdomsår, så er det de praktiske tingene vi gjorde på skolen som sitter som støpt i hukommelsen min. Jeg husker den følelsen da vi holdt på med naturfageksperiment i timene, og jeg er sikker på at jeg flere ganger var innom min flytsone da vi hadde elektronikk og lodding som valgfag.

Når man som lærer undrer seg over tema sammen med elevene, så våger man seg også inn i flytsonen deres. Voksne som våger å være i flytsonen med elevene, vil lett kunne formidle nysgjerrighet, glede, undring, kreativitet og entusiasme. Nysgjerrigpermetoden som problemløsende metode gjør at elevene selv kan sette sin standard, og dette er helt i tråd med teorien om flyt. En viktig forutsetning for flyt er en opplevelse av selvbestemmelse.⁷ Jeg glemmer aldri syvendeklassingen som allerede første skoledagen om høsten hadde problemstillingen klar. Han hadde i løpet av sommeren lurt sånn på hva som gjør at barn blir så glad i kosebamser. Klassekameratene ville forske på dette, og disse 12 forskerspirene fant raskt ut at alle har et forhold til kosebamser – enten man er gutt eller jente, barn eller voksen.

Praktisk arbeid kan gi en opplevelse av å være flytsonen. Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Nysgjerrigper og detektivlesing

Nysgjerrigper har i nyere tid lansert et nytt, gratis undervisningsopplegg kalt Lesekroken. Her blir det fokusert på lesestrategier med utgangspunkt i spennende kvalitetssikrede fagtekster, og det blir gitt tips til hvordan tekstene kan brukes til å øke elevenes lesekompetanse: For at elevene skal bli motivert for lesing, må teksten bety noe for dem. Læreren må finne et grep for å sette søkelys på artikkelen. Det holder ikke bare å si «Les på side 4», vi må gi elevene lyst til å nærme seg stoffet.⁸ Å invitere elever til å være detektiver i fagtekster, er et godt konkret eksempel på å legge til rette for at elever kan havne i flyt ved å arbeide med spennende naturfaglige fagtekster.

Å jobbe etter Nysgjerrigpermetoden har vært en ny giv for meg i arbeidet som lærer, og jeg har erfart hvor gøy elevene synes det er å forske. Å jobbe kreativt med et fag har fått elevene til å gløde når spennende ting blir mer «lovlige», for eksempel det å få lov til å tygge tyggis i matematikktimene en uke fordi det skal forskes på om man blir bedre i brøkregning av å tygge tyggis. Nysgjerrigpers utforskende arbeidsmetode får elevene til å se forbi lærebøkene og klasserommet. Autentiske situasjoner er drivkraft for motivasjon og gjør læring lystbetont, spennende og sette elever i «flow». Eller som forfatteren Taylor Caldwell en gang uttrykte det: «Læring skal være fylt av glede og spenning. Det er livets største eventyr, det er en illustrert reise inn i sinnene til de edle og de lærde».

Fotnoter

1 Dewey, J. (1916). Democracy and Education, An Introduction to the Philosophy of Education (1966 ed.): The Free Press.
2 Flatås, R. M. (2015). Vi tok skrittet heilt til topps! Tangenten 3/2015, s. 2-8. Bergen: Caspar Forlag.
3 Pintrich, P. & Schunk, D. (1996). Motivation in education: Theory, research & applications. New York: Prentice-Hall.
4 Bruner, J. (1970). Om å lære. Oslo: Dreyers forlag.
5 Deci, E., L. & Ryan, R., M. (2009). Promoting self-determined school engagement. Motivation, learning and well-being. Handbook of motivation at school. New York: Routledge.
6 Csíkszentmihály, M. (2002). Flow. The classic work on how to achieve happiness. London: Rider Books.
7 Deci, E. L. & R. M. Ryan (1985). Intrinsic Motivation and Self-Determination in Human Behavior. New York: Plenum Press.
8 Bjørkvold, T. (2017). Fleip eller fakta. Undervisningsopplegg til artikkelen «Sukkermaur har innedo» i Nysgjerrigper nr. 1-2017.

Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 1/17. Utgaven har temaet "Kreativitet i naturfag".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.