Begrepslæring i naturfag - ideer fra montessoripedagogikken

Begrepsinnlæringen kan og bør starte allerede som en del av lese- skriveopplæringen. For hvem er vel mer entusiastiske over å lære nye ord og betydninger enn 6-, 7-, 8-åringen?

I montessoriskolen benyttes et enkelt, men genialt system for å lære begreper. Materiellet som brukes til dette formålet, er bygd opp slik at det gir elever på ulike nivåer nye utfordringer. Systemet er bygd opp av et sett kort for det området man ønsker at eleven skal arbeide med. I for eksempel ”plantens deler” benytter man et bilde av en plante, og for hver plantedel lager man en serie med 4 kort. På det første er bildet av planten med den gjeldende delen uthevet i farge med navnet på plantedelen skrevet under (begrepet). På det andre kortet er det bare et bilde, fremdeles er den aktuelle delen fremhevet, men her mangler altså begrepet. På det tredje kortet står bare begrepet, mens på det fjerde kortet er det ikke er noe bilde, men derimot en definisjon av begrepet. Dette definisjonskortet kan tilpasses elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå.

Trener begreper

Elevene arbeider med kortene på ulike måter. I første omgang gjelder det rett og slett å pare sammen kortene ut fra visuell observasjon. For mange barn er det en utfordring å se at det er forskjellige deler av planten som er uthevet på de forskjellige kortene. Ved å jobbe på denne måten trener elevene observasjonsevnen sin og de trener evnen til å isolere de forskjellige kjennetegnene. Videre fokuserer man på selve begrepet, det å pare de riktige begrepene sammen, både med riktig bilde, men også med det første kortet med tekst og bilde. De kan videre tegne inn bildet og skrive begrepet under tegningen sin. Her er det både lese- og skrivetrening. Elever som er i gang med lesing og skriving, kan nå også legge til de riktige definisjonskortene og skrive definisjonene i boka si. Videre kan kortene benyttes slik at elevene kan teste sine egne kunnskaper, de kan pare sammen kort med bilde og kort med begrep og så bruke kortet med begrep og bilde til å sjekke om de har gjort det riktig. Det samme kan også gjøres med definisjonskortene og bildekortene.

Systemet er selvkorrigerende, men i tillegg kan man sette små koder på baksiden slik at elevene selv kan sjekke. Vår erfaring er at elevene føler en så stor tilfredsstillelse ved å ha lagt kortene riktig at de ikke vil bruke slike koder for ”å jukse”. Det å arbeide med denne typen kort gir elevene mulighet til selvstendig arbeid selv om de ikke enda er gode lesere som kan lese seg fram til hva de skal gjøre. Etter hvert kjenner de systemet, og det gir dem den trygge rammen de trenger for å kunne konsentrere seg om innholdet i det de lærer. De tilnærmer seg stoffet på ulike måter. Dette er en konkret måte å arbeide med begreper på som i seg selv kan være abstrakt. Det er konkret på den måten at de parer bilde og begrep rent fysisk. De arbeider visuelt på flere nivåer ved at de både isolerer og gjenkjenner de ulike delene av for eksempel en plante. Det å selv tegne det de ser på bildene gir dem også en mye større bevissthet omkring begrepets innhold enn når de ser på en ferdig tegning i ei bok eller bare setter navn på en ferdig tegning på en fyll-inn-oppgave. De jobber også med de grunnleggende ferdighetene når de leser og skriver det som står på kortene.

Bilde og tekst

Slike kort kan man lage til mange fagområder. Plantenes deler er brukt som eksempel her. Det å sette navn på planter, dyr, deler av jorden osv. egner seg godt for de yngste barna. Kortene bruker begreper som det er lett å illustrere og isolere forskjellene på en tegning eller et bilde. Til barn som er flinkere til å lese, kan man benytte samme system, men her vil definisjonskortene spille en viktigere rolle. Det å ha bilder til, vil likevel gi fordeler fordi barna i tillegg til teksten også får et bilde å knytte begrepet til. Dette er fint å gjøre med bergarter og mineraler, planeter, grunnstoffer, vitenskapsfolk, frøspredningsmetoder og ellers alt man kommer på. Med et godt utviklet begrepsapparat og med evnen til å legge merke til forskjellige egenskaper ved for eksempel en plante, er barna mye bedre rustet til å forstå faglige tekster. De blir flinkere til å legge merke til detaljer som gir ulike fenomener sine særegne kjennetegn. Elevene får en mye større glede av det de lærer og ikke minst observerer i forsøk, eksperimenter og turer i naturen.