God, grønn og gratis mat

Trond Loge høster mye fra naturen, her er han med en flott kveite.

Trond fortsetter: "Vi tråkker i dem daglig. Likevel, svært få av oss har kunnskap om det mangfoldet av bruksmuligheter våre viltvoksende  planter  gir.  Og  det  som  er  fremmed,  blir  gjerne truende. Da er det nærliggende for foreldre å advare barn mot å spise planter som vokser vilt, fordi de kan være giftige. Med kunnskap om noen få arter åpnes døra til en ny verden, og en blir lett inspirert til å ta i bruk flere arter. Ta med barna ut og høst gratis i vår mangfoldige utmark! De fleste planter egner seg best til mat når de er unge. Mai og juni er toppsesong for viltvoksende matplanter. "

Trond Loge er leder av Salten Friluftsråd og brenner for kortreist mat. På de neste sidene finner du forslag til tre gode, grønne og gratis arter som kan plukkes om våren.

Brennesle
Brennesle er en plante de fleste kjenner og har stiftet et sviende bekjentskap med. Den vanligste neslen er stornesle, Urtica dioica. Den er en av våre beste ville matplanter. Våren er tid for innhøsting og næringsrike gode måltider  med  nesle. Brennesle vokser på god jord over hele landet. En underart som vokser i fjellet, særlig nordover, har smale blad og ikke brennhår. 
 
Stornesle er enkjønnet slik at hann- og hunnblomster sitter på separate planter, derav dioica.  Di (to) og oikos (hus) som viser til at hann- og hunnblomst bor i hvert sitt hus. Blomstene er små, grågrønne og henger i aks ned fra bladhjørnene. Bladene sitter parvis på stengelen og planten er flerårig. Planten liker seg på næringsrik, nitrogenholdig jord. Den er rik på A, B, C-vitamin og mineraler som jern.

Unge skudd brenner ikke, men bruk gjerne saks og hansker ved innhøsting. Forvellet brennesle egner seg godt for frysing. Dypp bladene  et  par  minutter  i  kokende  vann,  da  blir  brennhårene ødelagt.

Stornesle Urtica dioica fra ”Flora von Deutschland Österreich und der Schweiz” (1885)

Suppe av nesle
Bruk ca 2 L med nesleblader til 1 L vann. Skyll bladene godt før de kokes i vannet et par minutter. Ta ut neslebladene og jevn væsken med hvetemel eller maisennajevning. Smaksett med salt, pepper, buljong eller annet. Del eventuelt bladene i mindre biter og ha dem tilbake i suppen. Fløte etter lyst og behag.

Brennhårene er hule og sitter på en liten blære som inneholder blant annet histamin og acetylcholin. Ved berøring brekker spissen og kan lage et lite sår i huden. Innholdet kan da komme i kontakt med såret og det svir!

Stornesle  har  tradisjoner,  ikke  bare  som  god  næringsrik  mat, men som farge og tekstilplante. Fersk rot ble før brukt til å farge egg gule til påske, prøv da vel! De lange stenglene av stornesle ble før brukt til veving. Stenglene ble renset for blader og buntet sammen. Deretter ble de sommeren over lagt i en bekk til "råtning". I denne  prosessen ble bastfibrene tilbake, det var disse som siden ble spunnet og vevet.

Nesle og neslesuppe med egg. Foto: Trond Loge

Strutseving Matteuccia struthiopteris

En av vårens store delikatesser er skudd av strutseving. Sesongen er kort, for skuddene bør høstes før de er 5-10 cm lange. Er forholdene gunstige, kan de vokse 15 cm på en dag, så du må følge godt med.

De stor grønne bladene er sterile, dvs uten sporer. De sporebærende bladene er mørk brune og stive. Finner du disse mørkebrune stive bladene, vet du at her vokser strutseving. Foto: Trond Loge

Strutsevingskudd  smaker  mildt og kan minne om asparges. De er sprø og kanskje litt bitre nøtteaktige. Du kan med fordel behandle dem på samme måte som asparges. Skyll dem og spis dem så friske som mulig, lett stekt eller kokt i lettsaltet vann. Servér med litt salt og smør, kanskje parmesan. Salten Friluftsråd anbefaler einergrava ørret, sitronmarinert strutseving og potetsalat. 

I Norge kjenner vi i dag rundt femti viltvoksende bregnearter. Strutseving  er  den  største  av våre store fjærliknende bregner. De store bladene er sterile, det betyr at du aldri finner sporer på baksiden av bladene, slik mange andre bregner har. Bladene vokser i en fin rosett, som sirkulært, utstående vifter. De danner karakteristiske kremmerhusliknende grupper. Inne i trakten sitter de sporebærende bladene. De sporebærende bladene er mørk brune, stive og ser nesten litt forkrøplet ut. De er stive og står igjen om høsten etter at de andre bladene er visnet. Finner du disse mørkebrune bladene, kan du være helt sikker på at her vokser strutseving.

Stutseving er vanlig over nesten hele landet unntatt lengst i nord. Den trives langs elver og bekker, på beitemark og i skråninger. I USA, Canada og i Japan omsettes den og blir regnet for en stor delikatesse.

Strutsevingkabaret. Foto: Trond Loge

Geitrams Chamerion augustifolium

Geiterams pryder grøftekanter og hogstfelt i hele Norge. Det er en næringskrevende pionerart, som vi ofte finner på branntomter. På engelsk kalles den av den grunn gjerne Fireweed. Geitramsen har rødlilla blomster med lange pollenbærere. Geitramsen er flerårig. Frøene sitter i en kapsel og har lange hvite, silkeaktige hår. Det gjør at den lett spres med vinden. En plante kan produsere opp til 80 000 frø. Geitrams er vanlig i Norge fra fjæra til høyt oppe i fjellet.

Forskeren Helge Ingstad påviste nordiske bosetninger på New-foundland ved å lete etter hvor geitramsen vokste.

Geitrams-asparges
Sank geitramsskudd når de er 10 - 20 cm høge, jo yngre dess bedre. Fjern de grønne bladanleggene. Skyll i vann. Smørdamp skuddene i ca. 10 minutter, salt og pepre. Server til kokt fisk og potet, gjerne laks eller ørret. Geitrams inneholder C-vitamin. Unge blader har en frisk, mild smak og kan brukes i salat, suppe og stuing.

Unge skudd av geitrams kan forveksles med skudd av skjermsveve (Hieracium umbellatum) og fredløs (Lysimachia vulgaris). Geitrams har glatt stengel som ofte er rød nederst. Skjermsveve og fredløs har begge grønn hårete stengel. Skjermsveve har melkesaft i stengel og blader

Unge skudd av geitrams. Foto: Trond Loge

Koporje-te
Plukk unge, friske blader av geitrams. La bladene visne inne på et bord i et døgn. Legg bladene i tette plastposer det neste døgnet. Da gjærer de. Deretter tørkes bladene forsiktig i steikeovn på laveste varme, med ovnsdøra på gløtt. Oppbevar teen på lufttette glass. Geitramsblader gir en velsmakende te og regnes av mange som den beste teplanten i vår flora. I Karelen blei det på 1800-tallet solgt Koporje-te av geitrams under betegnelsen kinesisk te.

Koporje var navnet på et gammelt svensk fort, ikke langt fra St.Petersburg. Dette stedet ga navnet til teen som ble laget av bladene på geitrams.

Permer fra Friluftsrådet
Friluftsrådenes Landsforbund gir ut to permer med gode ideer til uteaktiviteter i barnehage, grunnskole og SFO. Trond Loge og Salten Friluftsråd har bidratt  med  innledning og flere forslag til aktiviteter. Permen Barn i friluft er spesielt beregnet for barnehage og SFO. Under avsnittet Mat ute er det forslag til nær 100 retter av råvarer du høster gratis i naturen. Permen Læring i  friluft er beregnet  for grunnskolen. Permen inneholder over 400 tips til uteaktiviteter direkte relatert til kompetansemål i Kunnskapsløftet.

Under avsnittet Mat og helse finner du mange forslag til måltider i friluft og spiselige planter.

Permene kan bestilles fra Friluftsrådenes Landsforbund. Se link øverst til høyre på denne siden.